Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 6te kap. De kinestetiske fornemmelser, spennings- og likevektssansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98
og i sin tid av Wundt, som tilsist lot den falle igjen. Det er
læren om de såkalte innervasjonsfornemmelser. Den ser slik
ut: Hver gang man med vilje rører en muskel, skjer en til*
skynding fra hjernen. Denne tilskynding føler man selv. Man
har altså som et slags forhåndsfornemmelse av virkningen; NB.
ikke bare en tanke om et sådant tiltak, men direkte en sanselig
fornemmelse av den her nævnte art. Man tok feil. Det er
ikke så. Det er meget galt av somme psykologer at de enda
holder på teorien. Den er avsannet ved kjensgjerninger som
psykopatologien har lagt frem i lyset. Iblandt forekommer det
særegne tilfeller av ufølsomhet, såkalt anestesi, tilfeller da det
ikke er et grand av slik innervasjonsfølelse, mens den ifølge
situasjonen nødvendig måtte melde sig, dersom det overhode
var noe sådant til, om teorien altså var rett. Man gir den syke
ordre til å røre på sig, bevege et eller annet lemm. Han kan
ikke. Han må med sine øiner se det lemmet han skal røre.
først da får han det til. Er øinene lukket, så er han som lam*
met, enda han selv tror han kan røre på sig. Han kan ha tatt en
ting med hånden sin, men han er ikke kar til å holde den fast,
dersom han ikke har tingen isyne. Hvad lærer vi av dette?
Når noen beveger sig som i det her skildrete tilfelle, og sam*
tidig med denne bevegelse fornemmer noe eget, så speider vi
efter de psykologiske kilder til bevegelsen og fornemmelsen.
Men det er da fåfengt å ty til nogetslags innervasjonssans som
en sådan kilde. Blir det noe av bevegelsen som en bevisst akt,
så er den sak å forklare på ånnen måte. Bevegelsen kan ha
sin årsak i noen kinestetiske fornemmelser ved ledkapslene
eller i noen synsforestillinger som en har i minne 1
Mot læren om innervasjonsfølelsen taler fremdeles dette:
Det gis tilfeller av anestesi da patientene opfører sig rent sno*
dig. De kan gjøre alskens gagnløse og tankeløse bevegelser.
De vet ikke selv om dem, dersom de ikke tilfellig ser, hvor*
ledes de bær sig ad. Det skorter altså på al hjelp fra noe
sådant som innervasjonsfølsomhet.
Efter det som er sagt ovenfor, former det psykologiske in*
hold ved den kinestetiske sans sig på efternevnte måte: Vi
merker, om våre lemmer er i en bestemt hvilestilling eller blir
beveget, og har her å regne med et eget system med fornem*
meiser. Anlegget har man ikke å søke i musklene, i sener eller
i huden; det sitter i leddene. I ledkapslene fins hovedorganet
for denne sansen. — Benene i legemet har i sitt ytre lag en
masse nerver; især er det mange nerveendinger ut mot led*
kapslene, de Vater*Paciniske legemer. De må være organet for
1 Viktig for den bevisste bevegelse er de intrykk som blir ført til hjer*
nen; dette om en ser noe eller føier berøring av det, kan være vilkår for
at bevegeevnen skal utløses. Til en viss grad synes det gjelde som regel, at
det skal et bud fra omverdenen til for å få en bevegelse hos oss til å gå av.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
