Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 6te kap. De kinestetiske fornemmelser, spennings- og likevektssansen - 7de kap. Synet - a. Almindelig om synets sans
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
101
organet er i ulage på dem, det er forklaringen. Videre: Når
noen snur sig fort rundt og rundt i ring, og så med en gan g
bråstanser, synes hele verden å gå i runddans i omvendt ret*
ning. Det kommer av virkninger i buegangene. Væskesøilen
er treg. Rystningen under omdreiningen virker efter i væsken
enda når denne legemsomdreining er omme. Det blir lignet ut
centralt i hjernen, slik at en synes det bær i omvendt retning;
(synsfornemmelsen, når en står stille, melder jo om fastliggende
ting, så her blir en inbyrdes motstrid mellem påvirkningene).
Hos sunde mennesker optrer under en slik omdreining det en
kaller nystagmus. Øinene går rykkvis frem for så igjen å stanse
op. En følge av de bevegelser som meldes til hjernen fra bue*
gangene. Men hos de døvstumme uteblir som regel dette feno*
men. Atter en følge av skaden på buegangene. Ofte er de
døvstumme uten al følelse av svimmelhet. Noe som peker
på at de er uten den normale ørefornemmelse som vi her taler
om. For svimmelhet kommer av at de forskjellige stillings*
fornemmelser står i strid med hverandre.
Man kan være i en sådan situasjon at hudfornemmelsen og
de egentlige kinestetiske fornemmelser er satt ut av spillet,
f. eks. når en svømmer under vann. Likevel vet et individ med
normalt sanseutstyr grant å finne vertikalstillingen. Mens det
brister for døvstumme med skade i labyrintorganene. Den
stilling vi er i, den retning vi tar med våre bevegelser, opfatter
vi som regel ikke bare ved å holde oss til disse orienterings*
apparater i hodet. Intrykkene blir fyllt ut ved andre kineste*
tiske og ved synsfornemmelser. Det foreligger her det man
kaller i psykologien en komplikasjon, en sammensmeltning av
kvalitativt ulike sansninger. Flere faktorer virker ihop og gir
et samlet sansebillede. Vi tar det alt i vår dom sammen til et
eneste intrykk. Dette er eget for de lavere sanser. For det
meste står tingen helt annerledes med de sanser som nu står
for tur i skildringen: Synet og hørselen.
Syvende kapitel.
Synet.
a) Almindelig om synets sans.
Av alle sanser har synet formonen. Tenker vi over, hvad
som er virkelighet, og hvorledes vi får greie på den, så melder
synssansen sig: Den står for flere av de grunbegreper vi har,
for farve, form plass, størrelse. Verden selv er noe som øiet
opdager og som synet allstøtt trenger dypere inn i. Ikke for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
