- Project Runeberg -  Psykologi /
104

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - b. Det alm. grunlag for klarhets- og farvebilledet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

104

ningen har i de forskjellige tilfeller ulike vidde, ulike amplitude.
Et stort svingningsutslag voldes ved stor svingningskraft. Det
blir altså spørsmål om den større eller ringere intensitet. Med
amplituden er klarheten, lysheten i billedet avgjort. Jo større
amplitude, desto mere klart lys. Utslaget for svingningen blir
øket, når man slipper mere lys inn på synsflaten. Man gjør
lyskløften mere bred eller man stikker flere lys til, så lyskilden
blir sterkere.

Det 3dje spørsmål gjelder metningen, den fysikalske årsak
til fyllen i farven, hvad som avgjør om den stråler med større
eller mindre varme og glans. Igjen har man å holde sig til
forholdet med svingningene. Lyset er transversale svingninger
i den stive eter, dirringer gjennem rommet. Nå spørs det, om
disse dirringer kommer fra en ensartet kilde eller ikke; om det
er rene svingninger eller ikke. Legemene settes i sving fra
kraftkilder. Energiene fra dem vekker hos legemene svingnin*
ger med en bestemt periode. Men det kan bli tale om sam*
tidig støt fra andre kilder, støt med en ånnen svingningsrytme.
Det blir store bølger og det blir små, og frem kommer et sam*
mensatt svingningsbillede, ikke et enkelt, men et blandet, et
urent. Og det er her avgjørende. Et sted i nethinnen på øiet
kan nåes av lys med en eneste sort bølger; eller av lys med
forskjellig bølgelengde. Det første kaller man homogent lys,
det andre, det blandete, kaller man heterogent lys. Er lyset
homogent, så blir den farve man fornemmer, full og varm.
Farven blir da kalt mettet. Stråler med ulike bølgelengder på
samme sted volder, at farveintrykket døives noe, blir urent.
Det heterogene lys har ikke så utpreget merke av farve, det er
mindre mettet.

Det vi ser i naturen er mest umettede, matte farver. Som
tidest er det lys som er blandet ihop. Og for en stor del
døiver de ulike lys i naturen hverandre, så billedet blir farve*
løst; grått, optil hvitt kommer frem.

Hvorledes står så saken, når farvene er fulle og sterke?
Den mektigste lyskilde i verden er solen. Fra den går ut lys*
bårer, kjemiske stråler og varmestråler. Verdensmekaniken viser
idethele et nokså omfattende system med strålende energi. Ialt
har man fra den ene enden av det kosmiske strålebånd til den
andre enden hittil konstatert over 50 oktaver, stråler med en
lengde av bare 0,000 000 002 mm., voksende til stråler med tyve
millioner mm., altså 20 000 meters lengde.1 Man kan nu la
strålene fra solen nå frem til synet gjennem et såkalt spektroskop
eller bli kløvd op ved å bli brutt i et prisma og fanget op på
en skjerm. Da blir omtrent en av disse oktaver synlig for øiet.
Hver bølgelengde i oktaven kommer frem for sig med en egen

1 De korteste er såkalte gammastråler; de lengste er radiostråler.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0118.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free