Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - c. Tallet og ordningen på farver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
108
derfor fornemmelsen av likhet. Rødt, orange, gult er forenet
ved et likhetsmerke, likesom de jo fysikalsk er sideordnete lys.
Med rødt og grønt, som ikke er farvegranner, er det annerledes.
Fornemmelsene er her ytterst ulike.
Problemet om ordningen blir ytterligere bestemt ved en sær«
egen kjensgjerning. Man kan ta den ene enden av spektret for
sig, farven rød, og akte på hvad mål fornemmelsene arbeider
sig frem til, eftersom en går videre i raden. Man kommer da
ikke i beit med svaret. Det stiles ikke mot nogen motsatt ytter«
lighet, slik som når man tar grårekken, fra sort fremover til
hvitt. Den kromatiske rekke gir tvertom en lærdom av motsatt
art. Fiolett står ved den ene enden av spektret, rødt ved den
andre. Sammenligner man nu disse farver fra yttergrensene med
hinannen, så er intrykket ikke til å ta feil av. Det er ikke
intrykk av motsetning, men av likhet. Fiolett synes for fornem«
meisen å være islekt med rødt. Dette blir især påfallende, der«
som man forener de to farvepoler, rødt og fiolett med hinannen,
så de smelter sammen. Det kommer ved slik blanding frem
en ny farve, den eneste som ikke er inneholdt i solspektret,
nemlig purpur. Purpur står allersomnærest til rødt, og fiolett
er islekt med purpur. Den første farven i spektret blir på den
måten likesom igjen antydet i den siste. Billedet for farvekva«
litetene i deres naturlige samordning er derfor en cirkel. Det
punkt en går ut fra og det punkt en slutter med berører hin«
annen, og cirkelbilledet passer derfor for dette stykke i farve«
registret. Men samme forhold gjentar sig. Samme likhet som
fins ved første og siste farve går igjen fra sektor til sektor hele
ringen rundt. Man kan regne mer enn halvannet hundre slike
farvetoner som går over i hinannen i spektret. Men på somme
punkter skifter retningen. Det skjer nogen omslag i kvaliteten.
Især ved gult, grønt, blått og rødt. Tingen er blitt utmerket
i sproget. Man taler om urfarver eller grunfarver. Til dem
har man regnet rødt, gult, grønt og blått, dessuten sort og hvitt,
tilsammen altså 6.
Det navn, grunfarve eller rotfarve, vil dog ikke passe rett.
Psykologisk ligger ikke noe til grunn; ikke noen av de 7 nevnte
farver danner noe grunlag for de andre. Det særegne farve«
merke er jo her sterkest, kan man si; men noe særskilt kjenne«
merke innen mangfoldet av farver har de ikke ved sig. De
spiller ikke noen rolle som styrende prinsip for hvorledes for«
nemmelsene kjeder sig i hverandre. Dessuten mener ordet grun«
farve ulike ting efter sammenhengen1. Det nytter ikke her å
vise til, at sproget eier enkle navn nettop på disse farver. Av
det faktum kan man ikke avlede noen psykologisk rangstilling
1 For en maler som arbeider med pigmentfarver er rødt, gult.^ blått og
dertil hvitt grunfarver, grønt får han ved å blande sammen gult og blått.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
