Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - c. Tallet og ordningen på farver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
109
for dem1. Forskjellige grunner har ført til at disse farver har
dradd opmerksomheten på sig. De har en særegen glans. Eller
man støter på dem overalt; de lyser en imøte fra sådanne objekter
som gjør særskilt intrykk på menneskene, fra skogen, gresset,
blodet, havet, himlen.
Det er imidlertid en nærliggende opgave å søke en utvei til
å ordne farveintrykkene. Man vil da ha å overveie dette: Mest
gjør de brogete farver av sig for vårt intrykk. Blandt dem igjen
er somme særlig fremstående, som hovedfarver i farvemassen.
Det er rødt, gult, grønt,
blått. Omfram dem vil
man ha å føre op to
andre hovedfornem*
meiser: de såkaltenøi*
trale farver, sort og
hvitt med overganger
i grått. Grått kom*
mer frem ved ord*
ningsproblemet på to
måter. Gråtonene er
ulike lyse. Som grad
av klarhet, som mørkt
eller lyst, går grått
igjen i hvert farvein*
trykk. De kroma*
tiske farver motsvarer
hver sitt specielle num*
mer i grårekken. Blått
f. eks. svarer til et
mørkere grått enn gult.
Men derhos er her å
merke: Et nytt mo*
ment for ordningen
kommer til, når den
grå let blir opfattet
som en farveegenskap.
Med andre ord, når
gråtonen bestemmer
metningen i farven.
Når en tar de brogete farver for sig, så kan de mere eller
mindre tydelig minne en om et gråintrykk som er tilsvarende
lyst eller mørkt, altså en farve som er så blek at den er igrå.
Her har vi nevnt tre hovedfaktorer: utpreget kvalitet, ulike
klarhet, forskjellig metning, altsammen trinvis minkende eller
1 Hvad kan man vel slutte av den kjensgjerning, at ordet brunt eksi*
sterer som navn på et farveintrykk? At brunt er en egen farvekvalitet,
kanskje en grunfarve? Det vilde være å ta ordentlig feil.
Fig. 5. Ebbinghaus’ farveottekant.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
