Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - e. Roms- og tidsfaktorens betydning for farveintrykket; farvekontrasten, irradiasjon, adaptasjon, lysinduksjon, efterbilleder - 2) Tidsfaktorens betydning - f. Positivt efterbillede - g. Teorien om farvesansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
120.
sammen i den såkalte TalboUPlateauske lov: 1) Når en sort og
hvit skive svinger rundt, så får hele overflaten den grad av
klarhet, som vilde svare til at hvit*sektorens lys var spredd
jevnt over hele skiven. 2) Om man øker svingningshastigheten,
så volder ikke det, at billedet forandres et grand, såsnart et
visst mål av hastighet er nådd. Dette mål er der, når alt in*
trykk er borte av at det bragler eller flimrer for øinene. Samme
regel gjelder farvene, når de føres frem i roterende sektorer. Resul*
tåtet er en jevn blanding av begge farveverdier over heleskiven.
f. Positivt efterbillede. La en fornemmelse være omme; straks
efter skyter den frem igjen. Samme farve og klarhet som før,
bare så at billedet er noe svakere, farven mattere, klarheten
mere avdempet. Slike fenomener går under navn av positive
efterbilleder \ En ser f. eks. på en elektrisk glødelampe og
snur så synet til en annen kant, lar det hvile på noe mørkt.
Da vil lysbuene brått skinne frem igjen. Det skal sterkt lys
til, og øiet skal ikke ha været for lenge påvirket av det. Efter*
billedene kommer og går i ett vekk. Det positive billede kan
skifte med det negative. Vårt medvit opfører så å si for egen
regning et sansespil på restene av infangete intrykk. Selvfølge*
lig ligger det noe fysiologisk til grunn for fenomenet. Klar*
heten holder lenger enn farven. Det er viktigere for oss over*
hode å se enn å opfatte just en bestemt farve.
g. Teorien om farvesansen. Få opgaver har fristet psyko*
logene slik som den å forklare farvesansen. Og det er ikke
vanskelig å skjønne, at interessen samles så sterkt just på dette
punkt. Som alt fremhevet: nettop synets sans melder oss i sær*
lig grad, hvordan vi er stelt, hvad verden har å si for oss. Med
vår fantasi, vår dom om tingene som vi oplever, svømmer vi
så å si i synsbilleder2. Som Shakespeare sier: Synet er blandt
sansene worth all the rest. Varme, lyse, skjere farver, grå ens*
formighet eller broget mangfold i leten, slike intrykk setter oss
i den ene eller andre stemning, fanger opmerksomheten og holder
den fast. Noe særeget ved synsbilledene volder at vi just
hefter oss ved farvene. De er så omskiftelig. Den verden
solen skinner på forandres brått. Bare en liten forskyving av
påvirkningsvilkårene — og fornemmelsen svinger om. Men dette
er noe som tar hugen fangen. Just forandring i et intrykk
drar opmerksomheten på sig, lokker oss til å akte på tingen.
Det følger liv med bevegelsen.
Ingen teori om farveopfatningen kan en helt være nøid med.
Men det er ikke vanskelig å øine hvad retning løsningen går i.
En grunregel ved al sansepsykologi er den: Teorien må bygge
på det en vet om forhold og foreganger, der sansenerven
1 Fenomenet intar en fremskutt plass i den nyere tids skildring av de
såkalte eidetiske billeder.
2 Sammenlign det norske ordtaket: Det auga ikkje ser, gjer hjarta ikkje saart.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
