Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - g. Teorien om farvesansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
121.
ender ute i periferien for sanseorganet; her altså har man å
studere nethinnen. Skal lyset vekke noe intrykk, så må det
nå nokså dypt ned i nethinnen. Så meget vet man. Dessuten
skjer det noe med synspurpuret, det gulvorne netverk som er
bredd over hinnen. Synspurpuret løser sig op når lyset skinner
på det, og blir atter tilvirket når det er mørkt. — En tredje
ting å merke er, at lyset volder en forandring i tappene. Tap«
pene og stavene er det fremste ledd i kjeden av de nerve«
organer som representerer det fysiologiske apparat for synet,
de er de ytterste forposter for synsnerven og dens tilheng.
Tappene har sin plass i midten på nethinnen. Så kommer et
mellemfelt med både staver og tapper; ytterst ute er bare staver.
Når lyset faller på tappene, svulmer de op og blir kortere:
Man mener det er tappene som vekker opfatning av farve, mens
stavene er virksom ved intrykk av farveløst lys. Men disse
kjensgjerninger oplyser jo ennu lite. Virkningen i sanseorganet
er kjemisk. Den nerveirritasjon som tar fatt i det ytre syns«
apparat, tar veien innover til de subkortikale centrer, til syns«
haugen og derfra til hjernebarken. — Med alt dette stikker vi
ennu i det fysiologiske. Men det spørs om det sjelelige. Hvor«
ledes opstår denne opleving vi har i vårt indre, disse fornem«
neiser av farver, av lys med ulike kvalitet? I hovedsaken gis
det 3 teorier. Den eldste er den av Young«Helmholtz. En
neste den som Hering arbeidet ut. Den er bedre enn den
hos Helmholtz; men på avgjørende punkter må denne teori
vike for en tredje. De skal nu skildres efter tur.
1. Teorien hos Young*Helmholtz. Man kaller den trefarve«
teorien. Den er grunlagt av Young men blev fullendt av Helm«
holtz, og er siden i flere punkter blitt omformet av von Kries.
Sitt utgangspunkt tar den i farveblandingen. Det spørsmål stod
avgjort i forgunnen på Helmholtz’ tid.
Teorien lærer om 3 grunkomponenter: Young mente det
gaves 3 forskjellige arter nervetråder, mens Helmholtz antok, at
de 3 grunfornemmelser av farve måtte føres tilbake på tre in«
byrdes uavhengige foreganger i nervesubstansen. Slik vekkes
tre grunfornemmelser, rødt, grønt og fiolett. Så har vi kjens«
gjerningene med blandingene. Når flere stoffer blandes sam«
men, gir det alle mellemliggende farver. Det som avgjør tingene
er styrkeforholdet mellem elementene i blandingene. Trefarve«
læren blev fyllt ut med læren om hvordan hvitt blir til. Man
ser hvitt når alle tre substanser blir påvirket på samme tid:
rødsubstansen, grønsubstansen og fiolettsubstansen.
Denne teori skulde så bli tilpasset til de andre kjensgjerninger
i farvelæren. Det gikk så nogenlunde i somme punkter. Men
studiet av farvesynet har medhvert vunnet inn nytt land, og
det har veltet den gamle teori. I det som nu kommer skal
noen enkeltheter bli drøftet. De foreteelser som vi kjenner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
