Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 8de kap. Hørselen - 8de tillegg. Ørets bygning og dets funksjoner - 3. Tonefornemmelsene og irritasjonsforholdene a) Tonestyrken b) tonehøiden c) klangfarven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134.
b. Hvordan er nærmere sett det fysikalske grunlag for kva*
liteteri i fornemmelsen? Hvad avgjør fysikalsk, om tonen er
höi, middels eller dyp? Nøklen ligger i svingetallet. Det la*
veste svingetal volder de dypeste toner; så vokser høiden med
tallet av svingninger, optil de høieste en kan høre. Dette er
grunloven for tonen med omsyn til dens kvalitet. Men denne
lov krysses, som alt sagt før, av en ånnen regel. Vi merker et
slektskap mellem oktavene og også ved andre
intervaller. Mellem tonene er det da en tyde*
lig likhet, ved somme trin så klar at de mer
eller mindre lett kunde bli tatt for hverandre.
Man tar feil av dem, forbytter dem. Slike
toner kaller vi for konsonante. Det er først
og fremst oktaven1, så dobbeltoktaven (duo*
decimen), kvinten og kvarten, tilsist terzen og
seksten. Her er noe eget tilstede: Med alle
disse intervaller er det slik, at svingetallene til dem har et enkelt
inbyrdes forhold. Merker man første tone, primen, med ver*
dien 1 for svingetallet, så har oktaven verdien 2, dobbeltoktaven
3, kvinten 3/s, kvarten 4/s, terzen 5A, seksten Denne kjens*
gjerning må man naturlig ta hensyn til, når man skal forklare
tonefornemmelsen teoretisk.
Det gis både oppe og nede en grense for at svingningene
skal ha en tonevirkning. Er det færre enn omkring 16 sving*
ninger i sekundet, så hører man ikke noen tone. Heller ikke,
dersom tallet er over 30000—40000 i sekundet. For resten
kommer det noe an på, hvad alder en har. Best hører en i
helt unge år. — Patologien melder om merkelige brist i høre*
evnen. Et individ kan være døv for somme tonestrøk, særlig
i de høieste og laveste lydregioner. Eller det er hos vedkom*
mende visse hull i tonerekken; organet for hørsel makter hos
ham ikke å reagere på somme svingninger.
Weber*Fechners lov gjelder ikke for kvalitetstrin i tonerek*
ken. Skal en holde toner ut fra hin*
ånnen, så den ene kvaliteten såvidt kan
høres ulik den andre, så har en å skyte
til absolut samme tillegg av svingninger,
ikke å øke det relativt, alt efter høiden.
c. Det tredje spørsmål gikk på klang*
farven. Den er en funksjon av svingnings*
formen. Akustiken hviler på forholdet med svingninger. De
svingende legemsdeler kommer i likevektstilstand og ut av den.
Det er en bevegelse av samme type som når en pendel kom*
mer ut av hviletilstanden; saken kan fremstilles ved ovenstående
tegning (Figur. 9).
1 Ved eksperimenter har man funnet at umusikalske mennesker i 75 %
av tilfellene holder oktaver for å være en og samme tone.
Fig. 9.
Fig. 10.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
