Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 8de kap. Hørselen - 8de tillegg. Ørets bygning og dets funksjoner - 3. Tonefornemmelsene og irritasjonsforholdene a) Tonestyrken b) tonehøiden c) klangfarven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
135.
Pendelen er i hviletilstand ved x, slår så ut en første fjerde*
del av veien, merket ved 1 og synker annen fjerdedel av veien
tilbake til x; samme veifaring op og ned til venstre, merket
ved tallene 3 og 4, intil pendelen igjen har nådd hviletilstanden
i x, tegner op tredie og fjerde fjerdedel. Da er en hel svingning
utført. (De franske regner dette for en dobbeltsvingning).
Den grunn som man tegner svingningen op på, kan man stelle slik
med, at den drar sig fremover, mens svingningen går på. Er denne
grunn sotet, så en stift på det svingende legeme setter merke efter
sin vandring, så får svingningsbilledet hosstående utseende (Figur
10), hvor A og E svarer til hviletilstanden for x, ved en enkelt
svingning. AC representerer et bølgebjerg, C E en bølgedal.
For den enkelte fysikalske svingning gjelder denne matema*
tiske lov: Svingningsdelenes avvik fra hviletilstanden er hver
gang proporsjonal sinus til den tid som går til. På figur 9 er
svingningsmomentet for y f. eks illustreret ved den prikkete
Fig. 11. De prikkete linjer gir gruntonen og dens oktav; den optrukne
linje representerer den resulterende svingning.
linje ned på vertikalen til x. Pendelsvingningen kalles derfor
også sinussvingning.
Når perioden er enkel, kommer frem en enkel ren tone. I
praksis har neppe noen lydsvingning helt rent den form, enda
man teknisk søker å opnå dette ved konstruksjonen av stemme*
gafler. Det typiske forhold er, at den svingende del samstun*
des får flere støt, hver av dem med sin særegne periode. Og
hvad skjer så? Svaret på dette gir forklaringen på spørsmålet
om klang og klangfarve. Mekaniken lærer at kreftene under
bevegelsene må summeres eller trekkes fra hverandre, så det
kommer frem en resultant. Holder energisvingningene samme
retning, så adderes de; går de hver motsatt vei, så er resultan*
ten lik forskjellen mellem dem.
Det skiftende punktsted i svingningskurven, betegnet efter
dettes forhold til hele bølgen, kalles fase. Lar vi to samtidige
svingninger sette inn med samme fase, men hver få forskjellig
periode, så har vi over det hele å legge bølgebjerg til bølge*
bjerg, bølgedal til bølgedal, og omvendt å trekke fra, hvor dal
og bjerg møtes; ovenstående tegning viser forholdet (Figur 11).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
