- Project Runeberg -  Psykologi /
140

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 8de kap. Hørselen - 9de tillegg. Sekundære klangforeteelser a) tonestøt og tonesvevinger b) kombinasjonstoner - 5. Teorien om hørselen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

140.

(h—d). Det vil si: Den ånnen differenstone kunde opfattes som differensen
mellem den dypere primærtone d og den første differenstone (h—d).

Det er også tildels i psykologien tale om en egen summasjonstone h + d.
Men det er uvisst om det eksisterer en særskilt sådan. Tonen kan nemlig
forklares på ånnen måte: h + d = 2h —(h—d) altså differenstonen mellem
overtonen til den høiere primærtone og den første differenstone. Noe videre
kjendelig er den forøvrig ikke. Eget for disse tonene er dette: Kombinas
sjonstonene former sig for en stor del ikke til en egen lydbølge i den objeks
tive klangmasse. Å ville fange dem op med resonnatorer er derfor ofte
spilt møie. De må da være noe rent subjektivt uten noe fysikalsk tilsva*
rende. Grunlaget til dem må være specielle processer inne i det nervøse
sanseapparat. Dette fører til siste punkt i tonepsykologien.

6. Teorien om hør selen.

Det grunleggende arbeid til psykologisk forklaring av høre*
sansen er gjort av Helmholtz i hans Die Lehre von den Tonemp*
findungen 1877. Øret er et slags klaviatur (sneglehusklaviatu*
ret). Klangen blir løst op i de enkelte partialtoner. Efter sin
mekaniske form er den tonende luftmasse som når øret, en en*
het. Etsteds må det inne i sanseinstrumentet være et organ
som sønderdeler helhetsbølgen, så de enkelte komponenter i
bølgebevegelsen, sinusbølgene, løser sig op igjen for sjelen.
Dette organ er basilarmembranen med det cortiske apparat.
Slik som basilarhinnen er bygget, høver den for å skape den
resonnans som teorien krever. Den er ujevn i bredden, bredest
oventil, og smalner av nedover, og det store tall på tvergående
elastiske tråder som den er sammensatt av, gir muligheten av
et rikt varieret system med fornemmelser; idet nemlig hver tråd
har sin særskilte egensvingning, slik som med resonnatorer, vil
de nervefibrer som forbinder disse membrantråder med hjernen
kunne ha hver sin specielle sansevirkning. Det er naturlig å fore*
stille sig, at de enkelte nervetråder har sin specifike energi;
hver bevegelse i nerven blir således til en egen sjelelig kvalitet.

Stort sett står Helmholtz’ teori ennu ved makt som den
beste. Den får tildels direkte støtte av patologien. Det gis
åpenbart en viss psykologisk lokalisering i den her antydete
retning; specielle deler av høreorganet motsvarer avgrensete par*
tier av tonerekken. Det forekommer som alt nevnt, iblandt
hull i tonerekken, og det gis tilfeller da et individ bare hører
noen få toner. På den andre siden kan det ikke skjules, at
den teori Helmholtz har ført frem, ikke helt vil slå til. Nerve*
elementene i det cortiske organ er ørsmå. Det passer derfor dårlig
å regne her med mekaniske svingninger av membrantråder. På#
virkningen er vel efter måten snarere kjemisk, eller den er kjemo*
taktisk, d. v. s. en kjemisk virkning ledsaget av et mekanisk trykk.

I somme punkter har man å søke en løsning som viker av
fra den hos Helmholtz. Trådene i det cortiske organ er neppe
hver for sig alene avstemt på en enkelt fornemmelse; det feno*
men som går under navn av svevinger motsier den tanke, at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free