Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 8de kap. Hørselen - 5. Teorien om hørselen - 9de kap. Romsansen - 1. Rom og tid som sanseerfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
141.
prinsipet om en specifik energi for hver nervetråd i det cortiske
organ skulde være strengt gjennemført. Ventelig er det heller
så, at de samme nervetråder reagerer med ulike fornemmelser
på irritamenter med ulike svingetal. Således blir det naturlig
å tro, det er tilstede en viss elasticitet, en viss bredde i det
fysiologiske grunlag for kvalitetspreget1. — Med forklaringen på
de såkalte kombinasjonstoner var Helmholtz inne på et uriktig
spor. Skarpsindig viser han, hvorledes virkninger av matema*
tisk tilsvarende størrelse fremkommer som resultant av de usymme*
triske svingninger i trommehinnen og med hørebenene. Forut*
setningen for at løsningen skal ligge i denne retning, er at pri*
mærtonene er meget sterke og differenstonen bare merkes svakt;
men hverken det ene eller andre slår til. Bortsett fra dette er
det noe som direkte vitner mot denne hypotese hos Helmholtz.
Trommehinnen med tilhørende apparat kan feile, og kombina*
sjonstonene høres like godt for det. Det er nok, til å høre de lyd det
spørs om, at man f. eks. får stemmegafler placeret et eller annet
sted på benene i hjerneskallen. Grunlaget for disse toner må
vel derfor utelukkende søkes i sneglehuset, i det cortiske organ.
Når klangbølgen i det indre øre blir løst op i sine deler, så
må somme nerveendinger bli påvirket på en måte, som svarer
til rytmen hos vedkommende kombinasjonstoner.
Niende kapitel.
Romsansen.
1. Rom og tid som sanseerfaringer.
Blandt sansene har to en plass for sig: roms* og tidssansen.
Ved andre sanser er det greiere å opfatte det fysiske ophav,
peke på den naturlige kilde til fornemmelsen. En lyd fra en
streng som dirrer, et rødt farveskjær fra en regnbue, sådant har
sitt åpenbare ophav i naturen, og vi kan med dem peke på den
fysikalske årsak. Men når en sier: 15 cm. bred, hvor er så
irritamentet å søke? Jo, svarer man, lyset faller inn i nethin*
nen fra ulike punkter i den omgivende verden. Og det er jo
riktig. Men hvor er det som gjør forskjel her. Jeg har
f. eks. synet av linjen |-1. Lyset fra punktet x ved
x y
den ene enden kan være av samme slag som lyset fra punktet
y ved den andre, og tingen i y, objektet som gir synsbilledet
1 Svevingseffekten vil man da ha å forklare sig slik: Mellem de to trå*
der som settes i bevegelse ved svingningsperiodene for de to primærtoner
ligger andre tråder som svinger med. De to bevegelser fra primærtonesving*
ningene møtes her og interfererer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
