Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 2. Almindelig om opfatningen av rommet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
145.
for fremstillingen de simpleste, mest anskuelige forhold. Vi
holder oss her til dem. Psykologisk kan det da fremheves, at
i forestillingen dimensjoner stikker en tanke på retningen, og
at i ordet retning ligger insvøpt begrepet bevegelse. Og var
det ikke noe sådant til som bevegelse, så vilde vi vel heller
ikke ha opfattet rom som noe egenartet.
Grunverdiene for alle rombestemmelser ordner sig i ett og
alt under det her skildrete synspunkt. Hver ting i den legem«
lige verden ligger oppe eller nede, tilhøire eller tilvenstre, foran
eller bak noe annet. Vi pleier velge som utgangspunkt vårt
legeme og bestemme romverdiene i den objektive verden efter
de dermed givne retninger som lengde, bredde og dybde. Med
bruk av andre kjennemerker former vi vår dom om romkarakteren
enn ytterligere ut. Vi sier om tingene, at de har den og den
størrelse, vidde, form. Med tanke på hvorledes tingene står
ordnet til hverandre, taler vi om deres plass eller deres leie,
om frastand og retning \
Hvad er det for sanseorganer, romopfatningen hviler på?
I hovedsaken to: synet og huden2. Og hvormange stykker
inneholder den rene sansning? Lengde og bredde blir forenet
til en romform, flaten. I flaten skiller vi mellem et oppe og
nede, et høire og et venstre. Spørsmålet er nu, om vår umiddel«
bare opfatning av rommet faller innenfor den her opstukne
grense, om flaten, med dens to dimensjoner, er alene det ele«
mentære som en sanser. Så tror mange. Den tredje dimen«
sjon skulde da være noe senere tilkommet, noe annenhånds.
For berøringssansens vedkommende er dette rett. Men det spørs,
om det samme gjelder for synssansen. Vi kan holde strids«
punktet om dybdeopfatningen utenfor så lenge. Berørings« og
synssansen møtes i det, at de gir en elementær opfatning av
1 Fra det sanselige blir tanken på romegenheter ført over på emner med
rent åndelig mening. Merker, lånt fra rommets kategori tjener til å utmåle,
forsterke og utdype tanken slik som den former sig under det almindelige
samkvem, i det daglige livs psykologi; herhen hører bl. a. norske ord med
prefikser som over og under, ut og inn. Sammenlign eksempelvis vendinger
som uthungret, utpint, utspekuleret, ingrodd, inful.
2 Når den kinestetiske sans nevnes med, så er sammenhengen sikkert
den, at romintrykk blir skapt ut fra en romopfatning som er invunnet ved
de to andre sanser, huds og synssansen. Også hørselen gir vake fornem«
meiser av retning, men det er tvilsomt, om her er å regne med umiddelbare
intryksoplevinger. Romforestillinger ved lyd inneholder ikke noe positivt
om utstrekning. Det vi får ad den vei er mest en noe vimrende følelse av
retning, og det er mulig, at retningsmomentet skriver sig fra intensitets?
intrykk vi får eftersom lyden når først det ene øret, så det andre; eller efter«
som lydbølgen støter på organet forfra eller bakfra. Med andre ord, lokal«
tegnene kan komme fra et slags berøring, eller de har karakteren av en
tankeoperasjon, en dom. Se O. Klemm, Ueber die Localisation von Schall«
reizen, Bericht üb. d. 6. Kongress f. exp. Psych. 1914. E. M. von Horns
bostel, Beobachtungen über ein» und zweiohriges Hören; Psych. Forsch.
Bd. 4, 1923.
10 — Aall: Psykologi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
