- Project Runeberg -  Psykologi /
149

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 4. Synet som romsans - 10de tillegg. Anatomisk fremstilling av synsapparatet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

149.

elastiske linse bugner ut og bryter lysstrålene sterkere. Endelig fortsettes
årehinnen for det 3dje allerfremmest i en ny form, nemlig som den såkalte
regnbuhinne (iris), med et hull i midten, pupillen. Regnbuhinnen, som hos
de forskjellige individer har ulike farve, eier en snøremuskel, som, alt efter?
som den spennes eller slakker, volder at pupilleåpningen blir større eller
mindre. — Den 3dje hinne i øiet, den viktigste av alle, er synshinnen eller
nethinnen (retina). Den representerer det perifere apparat for sanseprocessen og
er således første del av nerveverkstedet. Anatomisk er den ikke annet enn
den optiske hjernenerve, opløst i sine elementer, med sine forgreninger og
sitt tillegsapparat utbredt over en større del av årehinnen. Den nervøse subs
stans i synsnerven utfolder sig i et tredobbelt lag. Innerst, nær glaslegemet,
ligger synsnervens ganglieceller; en tråd sender disse opticusceller innover til
hjernen; mellem protoplasmakostene på
dem og det ytterste lag ligger de såkalte
bipolare celler; endelig kommer som
tredje lag de egentlige synsceller, de
cellene som sender ut mot årehinnen de
sakalte staver og tapper. I stavene og
tappene har vi det første fysiolos
giske grunlag for den finere specialis
sering av lysirritamentet og tor omforms
ningen av det til et sjelelig intrykk.
Tappene har noget større bredde, stas
vene er mere langstrakte; man har regs
net ut, at det går 200 på mm. av de
første, 500 av de siste. Stavene optar
altså mindre plass enn tappene. Dog
bytter de forsåvidt rolle etsteds, nems
lig der som øiet ser skarpest, i centralt
gropen (fovea centralis). Denne som har
ca. 1 a mm. i tvermål, og som sammen
med en omgivende voll i ca. 2 mm.s
bredde er overstrøket med et gult
pigment (macula lutea), utmerker sig
ved bare å inneholde tapper; de står
her imidlertid enda tettere sammen
enn ellers stavene; over 600 på mm.
regner man av dem i centralgropen. Forøvrig er ordningen av disse ners
vøse synselementer den, at staver og tapper står blandet om hinannen med
et økende tal av staver ut mot nethinneperiferien og et økende tal av
tapper innefter mot nethinnecentret. Et specielt føleorgan er knyttet til
stavene i det sakalte synspurpur, et gjennemsiktig farveto, som man bare
vet så meget om, at det svint blekes ut når lyset star på, for så å bvgges op
igjen i mørke. — I stavene og tappene har øiet sitt specielle optakssorgan
for lyspåvirkningen. Men på ett sted i øiet ler disse synsceller helt borte,
nemlig der som synsnerven går ut. På det sted, den såkalte blinde plett,
er øiet blindt.

Nethinnen når med sine nerveorganer ikke helt til fremste delen av
øiet, men bryter av ved ciliarlegemet. Her skifter funksjonsplanen for synss
organet. Ciliarlegemet med dets tilheng har å tjene den optiske tillempning
av de stråler som gjennem pupillen tar veien til nethinnen. Den vesentlige
rolle overtas her av den glassklare krystallinse, det bikonvekse strålebrytcnde
legeme som har sin plass i øiet like bak iris. Innelukket i en elastisk hud
kan den forandre form, alt efter det press som hviler på den. At den kan
forandre skikkelse, snart bli mere flat, snart bugne ut til større runding,
skyldes den forbindelse som rår mellem den og ciliarlegemet. Fra foldene i
ciliarlegemet og op mot linsen strekker sig nemlig en hel kabel med tråder,
linsens ophengningsbånd, zonula zinnii; disse bånd holder linsen i fast
stilling og bestemmer til hver tid dens form. Spør man nu, hvad art den

Fig. 14. Nethinnen (efter R. y Cajal).

a og b staver og tapper, c og d tappeceller og
stavceller, e og f bipolare celler, G (g, h, i, j,
k) synsnervens ganglieceller.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free