Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 4. Synet som romsans - b. Dobbeltøiets romopfatning, opfatning av dybde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152.
Må ikke det samme sies om synsorganet? Nethinnen er jo
selv bare et todimensjonalt organ, utbredt i en flate; at denne
flaten krummer sig noe gjør naturlig ikke noe fra eller til.
Med enkeløiet er saken slik: Det eier ikke noe specielt
sanseapparat for dybdedimensjonen. Man kaller denne side av
sansen for syn av legemlighet, og har altså å slå fast, at med
enkeløiet kan legemsformen ikke bli sett umiddelbart. Det
visste allerede Berkeley. Man kan gjøre efternevnte eksperi*
ment: Se på en ting som ligger i en bestemt frastand, så rykke
tingen frem eller tilbake, men altid på samme tid stelle med
tingen så den får en ånnen vidde, på den måten at billedet av
tingen på nethinnen holdes like stort, synsvinkelen blir den
samme. En får da det samme romintrykk, merker ikke ringeste
forandring i dybdelaget for tingen, ab
og AB tykkes like nær, dersom ikke
øiet får hjelp fra andre kjennemerker
enn de som det spørres om i denne
sammenheng. Wundt og psykologer
fra hans skole har hevdet en motsatt
mening Øiets akkomodasjon, tilpas*
ningen til nærsyn eller fjernsyn gir vink
om dybden hos en ting. Men eksperi*
menter fra nyere tid må sies å ha gjendrevet den påstand. Så
med enkeløiet er det ingen utvei forsåvidt. Legemlighet op*
fatter det bare ad omveier. Man må i tilfelle bygge på slike
annenhåndskjennemerker, som det skal bli tale om lengere frempå.
Den som lar en enøiet opvarter skjenke vin i glassene, løper en
stygg risiko for bordduken.
Men forholdet blir anneriedes, når begge øine samarbeider.
Det rom, som de to øine er sams om, kalles det binokulare
synsfelt; hos mennesket er det omtrent 90°; større enn hos noe
annet toøiet levevesen. Hvad får en for intrykk gjennem
dobbeltøiet? Man skulde på forhånd vente, med to øine å
se tingen i to. Som vi vet, skjer det i normale tilfeller ikke;
man ser bare ett. Men en kan jo få to billeder av en eneste
ting. Billedene på de to nethinner kan ligge forskjellig til,
enda de kommer fra objektivt samme sted ute i rommet. Det
kan bli så, når man setter et prisme foran det ene øiet, eller
man trykker øiet ut av stilling. Da kommer det frem dobbelt*
billeder.
Når begge øine møtes i normalt samsyn, så blir synsbilledet
enkelt. Hvad er grunnen? Anatomisk må her vises til den
kjensgjerning, at de to synsregioner i hjernen er så sterkt for*
bundet. Funksjonelt kan konstateres en åpenbar samsvarighet
mellem de to synsorganer. Bestemte punkter i de to øine er
passet til hinannen. Når samme synsobjekt påvirker slike punkter,
så blir intrykket ensartet, billedet ett. Korresponderende punkter
Fig. 15.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
