Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 4. Synet som romsans - b. Dobbeltøiets romopfatning, opfatning av dybde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154.
samme retning for synet, de har samme synsretning. Hvor
ligger de? De synes ligge rett ut for en, på en måte som om
de var sett av et eneste øie midt i pannen; man kaller dette
fiktive øie for det kyklopiske øie.
Nu kan det spørres videre: De 2 øine kan påvirkes av en
og samme oplyste ting Men denne ting har sin plass utenfor
horoptret, foran eller bak horoptret. Samme punkt ute i tin*
genes verden kan jo sende lys ut til punkter med ulike fra*
stand fra centralgropen i de respektive øine. Og hvad blir
følgen for synet? Med en mengde lysirritasjoner er det slik,
at de kommer fra samme ting, men når til sådanne nethinne*
steder i de to øine som ikke korresponderer. Vi har i net*
hinnen å skjelne mellem korresponderende punkter og — til
begge sider av dem — punkter som ikke korresponderer, så*
kalte disparate punkter. En ting som sender lys ut til slike
disparate punkter i nethinnen, skulde sees dobbelt. Men noe
synderlig til slike dobbeltbilleder merker man ikke. De blir
bare sett i indirekte syn, ut til siden for midtlinjen. Men det
som sees indirekte, enser en ikke videre. Vår opmerksomhet
hefter ved det tydeligste av de to billeder, d. v. s. i alminde*
lighet det billede som ligger nærmest synscentret i central*
gropen.
Men hvis likevel begge irritasjoner hevder sig sjelelig som
intrykk man oplever, hvad kommer da frem?1 Her må minnes
om begrepene korrespondance og disparasjon i læren om net*
hinnens optiske rolle. Med disparasjon mener vi et avvik; det
er avviket fra det punkt i en nethinne, som funksjonelt svarer
til, eller «korresponderer» med irritasjonspunktet i det andre
øie. Disparasjonen kan være liten; den kan falle innenfor en
bestemt tilmålt krets, den såkalte Panum*Wheatstoneske krets;
noget som gir særegne vilkår for det resulterende synsbillede.
Sett den imidlertid ikke er så liten, men har nådd en slik stør*
reise, at den spenner utenom den Panum*Wheatstoneske krets.
Da fremstår dobbeltbilleder.
Sådanne er lett å kalle frem. Man fester synet ved et be*
stemt punkt, som man med forsett velger foran eller bak de
andre punkter i synsrommet, konvergerer, setter øinene i sam*
syn på dette kjernepunkt, men har samstundes interessen bøid
i annen retning, idet man nemlig akter på en ting som ligger
annerledes til i synsrommet, foran eller bak det fikserte punkt.
Da vil man komme til å se tingen dobbelt. Og disse dobbelt*
billeder ligger for en i en annen dybde enn det punkt man
fikserer. Tverdisparasjonen vekker dybdeintrykk. Det er læren
1 For den nærmere utredning av problemet vises her til min eksperi*
mentelle undersøkelse i Zeitschr. f. Psychologie 1908: Ueber den Maaszstab
beim Tiefensehen in Doppelbildern. Bathoskopische Untersuchungen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
