Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 10de kap. Tidssansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
167.
Sjelelig står saken helt ulikt, eftersom det dreier sig om en
objektivt kortere eller om en objektivt lengere varighet. Den
tid en kan merke umiddelbart, fornemme rent sanselig som et
ensartet inhold, er ytterst kort, varer neppe over 12 sek. Også
for tidsstrekninger utover denne lengde har vi en følelse. Men
da skaper vi oss en målestokk ved annenhånds*midler. Vi de«
ler hendelsene op, får frem en hel del enkelte tidsbrøker, og
søker i tanken å få ut summen av dem.
Man har undersøkt eksperimentelt skjelneevnen for interval*
ler, især med bruk av taktslag som høres. Viktig er da, hvor
stor objektiv varighet påvirkningen har. Som almindelig regel
gjelder, at en kort tid blir overvurderet, en lang tid undervur*
deret. Det gis en bestemt tidsbredde som er gunstigst for å
opfatte tidstrinn nøie og sikkert. Den ligger ved såkalt «tom»
tid ved 0,5—0,6 sekund. Innen denne tidsbredde opfatter man
forskjeller som ikke er større enn T(j—av den objektive tids*
verdi man går ut fra ved sammenligningen. Forskjelsterskelen
holder sig temmelig regelmessig, er tilnærmet samme brøkdel
av grunverdien. Med andre ord: Webers lov blir stadfestet
innen disse strøk av påvirkningsområdet.
Uklart er det psykologiske grunlag for tidssansen. Man
har tenkt på pulsens rytme, åndedraget, varigheten i et skridt
ved normal gang og på lignende ting. Også på den energi som
regulerer blodtilførselen og som ernærer hjernen når den arbei*
der. Således Mach. Det psykologiske tidsbegrep går jo ikke
bare på selve den sanselige fornemmelse av tid, men også på
en almindeligere forestillingsform, et rett inviklet begrep. Tiden
kan vare, eller den kan bare merkes som et flyktig nu. Den
kan deles inn. Hver del av den har alle egenskapene hos hel*
heten — untatt just det kvantitative. I det ligner tiden på rom*
met. A finne målestokken for denne kvantitet er ikke liketil.
Vi pleier bruke rommet til å måle tiden med. I vårt sanseliv
har rommet større anskuelighet. Vi taler om tid*strekninger, tids*
grenser, tidspunkt, tidsrom. Men vi bruker også omvendt tiden
til å måle romstrekninger. Veilengden fastsetter vi idet vi reg*
ner med den normaltid det tar å fare den. — Det gis her flere
variasjoner i metoden1. Iøvrig bestemmes tidsverdien i daglig*
livet efter skjønn, alt efter de mangehånde erfaringer som vanker.
Tidspsykologien gir et utmerket eksempel på et grunforhold
for sjelen. Vårt bevisste liv bygges ikke op på isolerte fornem*
meiser. De vilde bare forme virkeligheten som brøker. Nei
hele tankelivet arbeider med på å fastsette begrepene, tilmed i
1 En måte å måle hastigheten på er å vise til hvor lenge det dryger med
å få et begrep op i tanken eller over leppen. Sammenlign uttrykket: Før
han visste ordet av det. Et eksempel fra Shakespeare (Romeo og Julie):
Den er for rask, for lik et lyn, som er forsvunnet før man får sagt: det
lyner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
