Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 11te kap. Mangfold og enhet; opfatning av tall
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
169.
fremefter. Hele intryksmassen har i slike tilfeller en bestemt
leddelt formkvalitetEt gjerde er et mangfoldsintrykk på dob«
belt måte. Der er de mange staver som avløser hverandre i en
lang rad; og på samme tid innen raden et annet mangfold igjen
som deler inn raden, nemlig de høie staurer som rager op over
de kortere. Andre eksempler er mønstrer i et tapet, søiler og
buer i en kirke, trin med avdelinger i en trappe. Deslike in«
trykk biter sig især fast i opmerksomheten, når det er en fast
regel i samlingen, symmetri i rekkene. — En fordel er det, om
mangfoldet kommer ikke på samme tid, men slag i slag, slik
altså at de enkelte ledd følger på hverandre. Og allerhelst
fester mangfoldsintrykket sig, når det hos en blir vakt en tanke
på noenslags bevegelse. Av denne art er særlig intrykk for
ørets, for likevekts« og berøringssansen ; eksempler i musik og ved
dans; slike bestemt markerte og regelrett indelte intrykk på mu«
sikens og den plastiske bevegelses område er sanseemner som
er karakteriseret ved begrepet rytme.
Om rytmen var det tale i kapitlet om tidspsykologien. Her
kommer samme begrep fore under en ny synsvinkel. Intrykk
av rytme kan bli vakt på ulikt vis. Det kan dreie sig om lyd
med et bestemt tonelag i regelbunden følge. Eller det er pau«
ser med faste mellemrom, eller et eget tempo ved en rekke in«
trykk som samsvarer. En svakere lyd sammen med en sterkere
skaper en rytme; på den måten at den svakere lyd inleder den
sterkere, eller slik at den blir opfattet som tillegg til den ster«
kere. Likeens er det med en varigere lyd og en kortere i fore«
ning. — Rytmen er en viss sansemerket mengde, tatt sammen
til enhet. Det er en grense for, hvor mange ledd den kan byg«
ges op på. Mer enn fire kan en ikke godt holde sammen, og
enda ha den enhetsfornemmelse som ligger i totaliteten. Begre«
pet rytme berører altså bare bestemte, meget avgrensete mengder.
Så noe synderlig langt kommer en ikke i mangfoldsproblemet
ved å studere dette emne.
Grensene faller derimot bort, når man vender sig til hoved«
begrepet i læren om mangfold og enhet, nemlig tallet. Tallet
som psykologisk begrep er ikke noe klart emne. Mange psy«
kologer har påstått at det er noe avledet, ikke en selvstendig
psykologisk størrelse, ikke noe som man opfatter umiddelbart.
Opgaven blir da å finne avledningen for dette begrep. Man
har prøvd forskjellige utveier. Forklaringen kunde stikke i vår
opfatning av tid. Tall kommer frem når man tar til å telle, en
1 Denne tilbøielighet til å ta intrykk op i en viss avgrenset mengde og
så, støttet på slike gruppeenheter, å nå frem til en mere omfattende tallenhet,
syner sig på mange måter. Trolig hører det av LévysBruhl omtalte fenomen
herhen, at somme primitive folk som i sitt sprog bare eier ord for to eller
tre, skaper sig uttrykk for større mengder ved å si noe sådant som to, to
(= 4) to, to, en, (— 5) osfr.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
