Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 11te kap. Mangfold og enhet; opfatning av tall
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
171.
i virkeligheten hører hjemme. Enhver får ransake sig selv; man
kan f. eks. prøve hos sig selv, hvad som gjør utslaget for en,
når en hører en klokke slå, og straks efter sammenfatter intryk*
ket i den dom, at det var 4 slag. Er det som skaper mang*
foldsintrykket her virkelig noe romlig?
Det gis enda en forklaring som gjør hele saken til psykolo*
gisk sett et annenhånds produkt. En teori som lar tall være runnet
av vår forestilling om forskjel. Tingene blir i tanken holdt ut
fra hverandre. Og dermed har man mangfoldet, påståes det.
Men en slik forklaring gir ikke svar på spørsmålet. Vår skjelne*
evne hjelper oss til å opfatte det mangfoldige; men selve begre*
pet mangfold blir ikke skapt på det vis. Metoden fører også av
en ånnen grunn ikke mer enn halvveis til målet. Det, bare å
holde tingene ut fra hverandre, gir ikke noe talbegrep. Mang*
foldet forutsetter både at en opfatter forskjeller, og at en ten*
ker de forskjellige ting sammen, altså både et analytisk og et
syntetisk arbeide. — Det kan ikke sies, at man er kommet til
buns i tallets, mangfoldets psykologi. Men løsningen torde
ligge i en retning som denne: Vi oplever intrykket av mang*
fold umiddelbart. Både et samtidig mangfold og et som kom*
mer efter tur. Som intrykk på rad, og som intrykk gitt alle
på engang. Og disse intrykk er en sanseopleving som annet.
Psykologien har her et specielt erfaringssystem. Talpsykologien
uttrykker et grunforhold mellem sjelen, («jeget»), og denne ver*
den omkring en eller inni en, som egentlig står fremmed over*
for sjelens enhet. Denne verden kan stå for jeget som en eneste
totalitet, et sammenhengende hele, eller den kan te sig som en
opdelt mengde. Det første gir begrepet kontinuitet, det andre
begrepet diskontinuitet og dermed tallet. Matematiken har skapt
sig et hjelpebegrep, som holder midten mellem disse begreper,
mellem det kontinuerlige og diskontinuerlige, det udelte og den
ytterste delingsmulighet. Dette hjelpebegrep er differensialet,
symbolet for noe som er mindre enn hver målelig størrelse.
Differensialkvotienten spiller en særskilt rolle innen den såkalte
analytiske geometri, et logisk kunstmiddel som gjør det mulig
å overføre aritmetiske verdier til geometriske, eller med andre
ord, overføre tall og mangfold til rommets form.
Men hverken romsymbol eller talstørrelser gir mengdestan*
ken som sådan noe konkret tillegsmerke. Alt kvalitativt er
logisk holdt borte fra mengdesemnet1. I matematiken er dette
1 At individer med en såkalt prelogisk mentalitet ikke evner å skille
tallet fra de talte gjenstander kan man se bort fra i denne sammenheng.
Men psykologisk må det fremheves, at vårt umiddelbare intrykk av mengde
er ikke konstant. Det usedvanlige, det som stikker av i tonen eller leten
vil lett bli opfattet som flere enn det er. Hvem skulde, når han en vinter*
nat ser på den strålende himmel med stjerner, tro, at hele tallet på den stjer*
nehæren han øiner er bare omtrent 3000? Meget har det å si, hvorledes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
