Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 1ste kap. Forestillinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180.
sjel skyter frem visse specielle tanker, noen hovedmotiver, lede«
eller drivtanker, noenær de samme størrelser som i den tyske
psykologi går under navn av determinerende tendenser. De
tjener som dominanter, fører an og avgjør, hvorledes forestil«
lingene knyttes sammen. Grupperinger og omgrupperinger av
tankestoffet i vår sjel blir forårsaket på skiftende måte av disse
førende tankestørrelser. Ikke bare retningen for tankene, men
også måten de ordnes på blir bestemt på det vis. En mann
vil ha orden på bøkene i hyllen sin. Han lar piken tørre støvet
av dem og sette dem inn. Hun stiller dem op efter størrelsen
og inbindingen. Så kommer han selv tilstedes, og alt blir
gjort om.
Ikke få misgrep og misforståelser i livet skyldes den ting,
at den ene arbeider med andre styretanker enn den andre. For
en har inbindingen eller størrelsen like meget å si som for den
annen inholdet, og hvermann ordner og veier sine tanker efter
de linjer og med den vekt som bestemmes av styretanken.
Hver tenker sitt. Det er ikke å undres på, så forskjellig
emnene byr sig for de enkelte individer. Men faren for miss«
opfatning og miskjenning ligger ikke bare i dette. Selve tan«
kens inhold kan skifte, enda den bær samme navn kanskje:
At her er rik anledning til å ta i miss, har ikke alle lett for å
skjønne. De synes ordene, når de er de samme, må berge en
over alle skjærene for såvidt. Vårt liv, det åndelige som det
fysiske står under sparsomhetsloven. En går ut fra at en har
noe enkelt og fasst å holde sig til, og at tanken og talen bruker
de samme regnepenger. Efter det prinsip foretar menneskene
en kortning og forenkling med tingene til det utrolige. De
lar det som er hovedsaken ved en ting være hele saken; det
som er karakteristisk blir det enerådende; det som tedde sig i
en avgjørende stund det holdes for å være stående. En morder
er en som går omkring og dreper folk. Ingen kan være trygg
for, at det ikke er ham turen kommer til i neste stund.1 I
virkeligheten er det sjelden, et begrep lar sig nagle fasst til noe
bestemt, så alle tanker som forenes med begrepet har et eneste
far å bevege sig i. Hvad er f. eks. forestillingen menneske?
Begrepet er ingenlunde altid tenkt på samme måten av enhver
som tar ordet op. For en ingeniør representerer mennesket
mangen gang en brøkdel av en hestekraft, for en missionær en
sjel som kan frelses eller gå fortapt, for biologen en bestemt
form levevesener, for et almindelig jeg en fortynnet, mindre
interessant utgave av ens egen person.
1 En reisende hadde engang slått en hugorm ihjel borte ved veikanten.
Han tok den da i halen og synte den for skyssgutten. Gutten tapte munn
■og mæle av redsel. Det var ikke mulig å få ham til å forstå, at når hode var
knust og ormen død, kunde den ikke volde nogen skade mere. Det som var
orm, var giftig i hode og hale, i liv og død, tvertigjennem. Slik var guttens tanke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
