Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 2. Følelsens særskilte kjennemerker - a. Sansefølelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
189
ket med et præludium, pryder bordet med beger og blomster,
så øiet kan få sitt og man således kan tøie ut tiden før en tar
til å smake på maten. Med flirt og lekende fakter blir den
stund skutt ut, da den elskende skal rykke frem med sitt begjær
og få sine lengsler stillet.1 En livskunstner bygger op mange
slags portaler og gjør ingangen til lykkens allerhelligste ikke
altfor kort, sørger for at forsmaken på den allerkjæreste nytelse
ikke blir altfor snargjengd. — Det nytter imidlertid ikke å ta
op kampen mot psykologien. Den lærer at hele dette strev
med å hale tiden for lystkjenslen ut, båder lite.2 Nytelsen har
det ved sig, at den er stuttvarig. Aldri så snart har man nådd
i den, så drar den over; og tilbake sitter man og føler sig tom
og lei. Det kan ikke skjules: Hvis det å ha nytelser skulde
være meningen med livet, hvis lysten er målet for enhver, så
er det en fattig lodd mennesket har fått, og mest kunde en
føie sig som hatt for nar. Det er mest av et hende at den
infinner sig, og ikke før er den kommet, så vil den gå igjen.
Forøvrig er det i det stykke ikke helt på samme måten med
de følelser som knytter sig til fornemmelser og de som er for*
enet med forestillinger. I skildringen kan vi ta fatt med
a) sansej-ølelsene■ Merkelig er her den kjensgjerning, at de
ymse sanser vekker følelser i så ulike grad og med så ulike
tydelighet. Mest klare og entydige følelser vekker de såkalte
lavere sanser, slike som lukt, smak, organ?, temperatur*, og be*
røringssansen. Mens ved syn og hørsel derimot følelsen ikke
så direkte folder sig ut av sanseemnet. Ved dem bygger følel*
sen mere på et visst åndelig inhold, som henger ved den ytre
opleving3. — Somme sanser kan skifte med å volde lyst og
ulyst, somme gir mest lyst, somme bare ulyst å tale om.
Smertesansen, fornemmelsen av stikk i huden vekker ulyst.
Organsansen melder likens mest tydelig ulyst. Aldri før er noe
i organismen vår kommet ut av lage, så føler vi oss ille ved,
men om alt er iorden og helsen god, så synes en mest ikke for
det, at det er «lystelig å leve». Det fins mere skrik i verden
for sult, enn glede fordi en er mett. Hvor kan en ikke pines
1 Groos fører frem merkelige eksempler på lignende forholdsmåter hos
dyr i deres elskovslek.
2 For det som kommer nedenfor kan vises til min undersøkelse: Nytelse
og glede i psykologiens lys. Kristiania 1917.
8 Dog kan følelsestonen være utvetydig ved dem og. Farvegleden især
hos det primitive menneske er rent elementær sanselig. Musiken vekker jo
individuelle dommer i sinnet hos de ulike personer, og det er underlig å
vite, at et harmonisk interval som kvarten i tidligere tid tyktes mislydende,
og gjaldt for en dissonans; men stort sett rår her samkjensle. Den store
terts i midterste tonelag tiltaler alle, og i de dypere tonelag vekker kvinten
og oktaven støtt samme harmoniske behag. Sammenlign Victor Kuhr,
Psykologisk analyse av en æsthetisk oplevelse i Arkiv f. Ps. och Pedagogik
bd 4 1925.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
