- Project Runeberg -  Psykologi /
190

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 2. Følelsens særskilte kjennemerker - a. Sansefølelsen - b. Føleisene og tankelivet. Forestillingsfølelser

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

190

av tørsti Og hvor er en ikke som borte fra det hele, straks
en får slukket tørsten! Et par munfull vann, så er det hele
som intet for en.1

Er ulystfølelsen ved sansningsoplevinger seiere, så gir lyst*
følelsen ikke efter for den i intensitet. Lystfølelser åpenbarer
sig særlig klart ved sådanne påvirkninger som står i positivt
forhold til våre livsrøinsler. Intrykk av den art fører med
sig legemlig nytelse. Mennesket nyter på den måten for?
skjellig som henger sammen med individets eller slektens op*
hold. Vi trenger mat, vil ha plass i lyset, tyr til varmen o. s. fr.,
alt behov som en av livsinstinkt trår efter å få fylt. En frem*
skutt plass i lystens psykologi har ens attrå til sådant som har
med næringen å gjøre. Smaken og sansninger som ledsager
smaksprocessen overtar en stor rolle ved nytelsen. Forholdet
har fått uttryk i sproget, i vår daglige tale. Jeg nyter min
frokost, med det ord vil jeg ikke si stort annet, enn at jeg tar
næring til mig. Nytelsesmidler er mest næringsmidler. Og
faktisk er de materielle nytelser i stor mon knyttet til nærings*
organene våre. De når først tungen og går så ned gjennem
svelget. En som svelger i nytelser skulde ha det storveies godt.

b) Føleisene og tankelivet. Fotestillingsfølelser. Og dog
taler ikke den skjære sansning siste ord i denne sak. Også der
emnet er en sanseopleving, skyter forestillingene sitt til. Tankene
fanger intrykket op, og det avhenger av dem, hvad retning
følelsen skal slå ut i. De kan gi sanseintrykket en særegen
dåm, ja rent kverve den følelse som ellers naturlig vilde komme
op med det en sanset. Tanker kan volde, at lysten går fløiten,
eller omvendt at en motlyst blir kjøvd. Den gulrøde himmel
i grålysningen, når solen rinner, pleier fylle en med giede. Men
tanken kan svive bort i mørke ting en aner, og synet gjør en
uglad. Soldaten synger Morgenrot, Morgenrot leuchtest mir
zum frühen Tod. Noen får en besk medicin i munnen. Hvor*
dan smaker den? Takk godt, svarer den syke, fordi han vet
fra før at den lindrer smerten. Og omvendt samme regel.
Når de tunge tankene står frem, så kan en ikke nyte gildet.
Øllet har mistet sin godsmak for en. «De hadde champagne,
men rørte den ei »

I sorg som i glede vil på den måten tankelivet styre følel*
sene i en retning, som kan være avgjort på mange vis. Vane,
opdragelse, den dom som rår i omverdenen, er faktorer som

1 For en del torde dette henge sammen med den kjensgjerning, at vårt
sanseapparat er så mangfoldig sammensatt, så støtt en ny sanseopleving kal*
ler på vår opmerksomhed Forøvrig rår det merkelige analogier mellem de
ymse sansevirkninger. Det synes råde følelsesbetonet slektskap mellem så*
danne intrykk som fiolette farver og dype toner, besk smak og pine, mørke
og stilhet. Sammenlign de foreteelser innen sanselivet som i psykologien
går under navn av synestesier.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free