Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 2. Følelsens særskilte kjennemerker - b. Føleisene og tankelivet. Forestillingsfølelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
193
vel kjente erfaringer. Selve smerten ved å få en tann trukket
ut kommer hos mange ikke op mot den forhånds skrekk man
hadde før operasjonen Især gruer en for slikt som en skal
opleve første gang. En vet en skal igjennem noe vondt, men
er uviss om hvorledes det kjennes. Det piner en at tankelivet
er ute av lage. Man reddes mest for det man ikke har prøvd \
En egen rolle innen følelseslivet tilfaller vanen. Den kan
styrke en følelse. Vi har levd oss inn i en viss måte å ha det
på og vilde føie oss utilpass ved å komme ut av det tilvante.
Hvor megen kval har ikke i krigsårene de savn voldt, som
blev lagt på menneskene med deres vaner! I ernæring, på*
kledning, nytelser. Man kunde si, menneskene simpelthen i
disse årene har været sultefødd i sit følelsesliv. Og det har
været sultedød på mer enn en måte. A opgi sine livsvaner er
imellem alt annet enn en spøk 2.
Man fødes ikke med begjær av enhver art, man tilvennes.
Det skjer stundom med ikke lite omslag i følelsestonen overfor
emnet. Flere av nytelsesmidlene for menneskene byr dem i
førstningen imot. Først vanen gir smak på dem. Den psyko*
logiske virkning som her nevnes rekker vidt. Den strekker sig
langt utover området for de specielle nytelsesmidler. Det er
mulig å opdra følelivet. Især er dette viktig for de estetiske
følelser, sådanne som slutter sig til intrykk fra de høiere sanser.
For form, toner o. 1. vokser sansen ved øving. Det båder å
tilegne sig intrykket dypt og inderlig. Mens det omvendt hev*
ner sig, dersom en vanskjøtter de estetiske sider av tilværet.
I sjelen visner evnen til å glede sig over det som er fagert og
friskt; snart går det ut over evnen til overhode å føie glede.
Den som evig og altid sysler med rent abstrakte tanker,
med inhold som er tom for stemning, han kan, før han
vet av det, bli et nokså ufølsomt vitne til tilværet. Med
al sin gode vilje er og blir han et kjedelig menneske, en
tverstøyt, en tørpeis. Verden, så broget og rik den er, blir
for ham bare grå i grå. Det er altsammen geografi uten
kjærlighet.
Især blir livet skjemt for den som lever sine dager under
usle livsvilkår, uten høiere nytelser, uten gleder av åndelig art.
Lett fører det til at hans følelser blir sløve eller rå. Et folke*
pedagogisk mål av rang er derfor det å skaffe de dårlig stillete
Eremiten nødbad ham, og så lovet døden å gå skånsomt frem og ikke kreve
mere enn noen få offer. Men det døde over 1000 i byen. Da eremiten
møtte døden igjen og klandret ham for løftebrudd, svarte denne: «Jeg har
holdt ord. Av kolera døde bare noen få.» «Enn de tusener da?» «De
døde ikke av kolera.» «Hvad døde de av?» «Av skrekk for koleraen.»
1 Shakespeare i Cymbeline: Det onde som anes, volder ofte værre
kvide enn det som vites.
2 Om sommeren 1918 meldte avisene om et tilfelle med en gammel mann
som efter lægens utsagn skulde være død av mangel på skråtobak.
13 — Aall: Psykologi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
