Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 2. Følelsens særskilte kjennemerker - b. Føleisene og tankelivet. Forestillingsfølelser - 11te tillegg. Lystfølelsen og det sjelelige likevektsproblem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
196
specielt melder sig visse forestillinger om farver. Det gis til*
feller, da et individ ikke kan høre et ord, uten at en eller
ånnen farveforestilling skyter op for ham, hver farve med sin
særegne følelsestone 1. — Slike fenomener viser, hvor langt men*
nesket evner å nå i fri behandling av de emner som bydes det
i elementær form gjennem en speciel sansepirring. Forestillings*
føleisene dokumenterer idethele på slående måte, hvor åndslivet
kan frigjøre sig fra det rene sansepåtrykk. Menneskeheten har
fullendt et stykke vei av sin utvikling. I slektens historie vil
forestillingsfølelsene ha utviklet sig av sansefølelsene. Hos de
høierestående dyr kan en, ved å sammenligne dem med mere
lavtstående, merke gangen i denne utvikling fra rent sanselige
føleverdier til sådanne som nærmer sig til den mere åndelige
type2.
Ellevte tilleggi Lystfølelsen og det sjelelige likevektsproblem.
Av instinkt heller hvert liv i retning av lysten. Inretter individet sin
personlige eksistens alene efter lysten som styremakt — således som i old=
tiden den evdæmonistiske filosofi tilrådet — så opstår en livsform, karakteris
seret ved begrepet vellyst. Hvordan ser vellystens psykologi ut, målt med
de almindelige psykologiske vilkår for menneskelig velvære? En anke en
kan reise mot lysten har allerede været nevnt før: Den varer så kort. Og
altid har den sååsi en ulyst på halen. Når det er slutt på den, føler en sig
kjei og lei. Det eneste råd for tilhengere av lystfilosofien vilde derfor være,
ikke å tåle pauser, men la lystoplevingene komme slag i slag. Sjelen vet
ikke av noe tomrom i tid. Skal derfor velværet for mennesket hvile på
lysten, så må det sørges for en tilgang uten stans av lystemner. Men det
er å kreve det umulige. Vår sjelelige bygning utelukker sådant; føleisene
står nemlig under loven om rytmen. Har derfor en nytelse stått på noen
tid, så blir den kvalt i det støv den har reist i sjelen; intet kan blåse liv i
den igjen. Ialfall tor en stund er evnen maktesløs, og en sjelelig omlegning
må til. Vår kapacitet til å nyte svinner inn, vi orker ikke lenger å føie
lysten levende. Dette mener ikke bare, at samme nytelse må avbrytes med
pauser, men at selve den ting å nyte må avløses av noe med helt ånnen
karakter. Den som evig og altid var optatt av å nyte, skulde snart merke,
at evnen til å bli glad hos ham hules ut. Rytmen i livsprocessene foreskris
ver, at nytelsen skifter med noe annet som tar op sinnet. Dette annet heter
arbeide, selvvirksomhet. I virkelighetens verden pleier arbeidet pånøde sig
selv, idet livet krever det uten nåae. Men også psykologien legger sitt ord
i vektskålen til gunst for arbeidets filosofi. Saken er, at man på dette punkt
så altfor lett blir ensynt. Moralen om lysten vender sig til den passive side
av vår natur. Men mennesket er ikke et rent passivt vesen. Det vil derfor
ikke kunne slå sig tiltåls med passive livsgrunsetninger. Mennesket er av
1 Også andre komplikasjoner av sansebilleder (såkalte synestesier) fores
kommer; således kan et lukteintrykk stundom være inderlig forenet med
forestillingen om en farve.
2 En plass for sig ved siden av sanse= og forestillingsfølelser intar slike
følelser som går på tenkt aktivitet, såkalte funksjonsfølelser. De vinner i
fullkommenhet med den voksende finhet og variasjon i gjerningslivet. Det
er denne art følelse som gjør det så pinlig å være vitne til, at f. eks. en
taler står fast i sitt foredrag, eller at en mann med sin håndgjerning ikke
får det til som han har å gjøre for andres øine.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
