Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 3. Følelsens teori
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
199
hvis nu både A og D vokser mens forholdet ^ er fremdeles
konstant og <1, hvad da? og hvad skjer hvis ^>>1?
Dette er bare foreløpig en hypotese. Så har man den så*
kalte fylogenetiske teori. Den viser til menneskets artsutvikling:
Organismen har utviklet sig gjennem talløse slektsledd; nervene
har tilpasset sig til livsvilkårene og således fått en særegen evne.
Når noe er til gagn for livet, enten den enkeltes liv eller artens,
så vekkes i organismen en følelse av lyst. Omvendt opstår
ulyst, når noe medfører skade eller fare for individ og art. —
Det spørsmål reiser sig her, hvordan denne balanceteori skal
strekke til, når det som volder giede eller harm er tanker. De
blodigste pinsler har været utført med entusiasme. Deres gagn
for slekten eller for det agerende individ torde det ikke være
lett å bevise. Heller ikke på fornemmelseslivet vil loven passe.
Ellers vilde saken ikke stå så ille for drankere og opiumsrøkere.
— Noe riktig skjuler sig sansynlig i den utilitariske teori likevel.
Mellem lyst* ulystfølelser på den ene siden og organismens
velferd på den andre rår et visst positivt forhold. Og den
kjensgjerning vil en måtte ense når en skal forklare hvorledes
føleisene er kommet op.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
