Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 1ste kap. Opmerksomheten - a. Den ufrivillige og den forsetlige opmerksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SJETTE DEL.
SPECIELLE FAKTORER OG VILKÅR VED
ÅNDSLIVETS OPBYGNING.
Første kapitel.
Opmerksomheten.
a. Den ufrivillige og den forsetlige opmerksomhet. Det
kan skjelnes mellem to former for opmerksomheten. Den kan
være uforsetlig, og den kan være villet. Den siste form vil i
slektens liv ha utviklet sig av den første. Skildringen har å
ta fatt med den ufrivillige opmerksomhet. Den daglige eksistens
byr på et mylder med intrykk, for mange til at alle enkeltvis
kan hevde sig. Et stort tall påvirkninger stryker forbi en, uten
at en enser dem. Eller noe annet kan skje. De slår ikke igjen*
nem hver for sig, men forener sig til et samlet intrykk. Ved
den sammensmeltning som skjer kan det hende, vi står i den
tro bare å ha affære med et eneste usammensatt medvitsinhold.
Eksempler finnes særlig innen området for almensansen/ og for
flere hud* og bevegefornemmelser. — Overfor mengden av på*
virkninger pleier vi inta den holdning å utmerke ett emne, som
så kommer til å medbestemme opfatnings* og ordningsmåten for
de andre. Vi sier, vi retter opmerksomheten hen på tingen,
eller som Wundt uttrykker saken: noe rykker inn i blikpunktet
for vår opmerksomhet. Når således mangt annet stilles i bak*
grunn, mens ett blir foretrukket for vårt opmerksomme sinn,
hvad avgjør så valget? Det kan være forskjellig å tale om her.
— Er flere påvirkninger påferde om gangen, så blir opmerksom*
heten gjerne fanget av det som er sterkt og stort. På trykk
bruker man stort forbokstav for det ord som skal ha særlig
vekt. At ordet gud ofte skrives med stort, skyldes på en måte
trangen til å vise gud en speciel opmerksomhet Alt som er
tydelig og nær har formonen. Man tyr til det nærmeste, fester
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
