Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 1ste kap. Opmerksomheten - a. Den ufrivillige og den forsetlige opmerksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
202
som nytt og uventet. Det overraskende fanger tanken 1. Men
overrasket kan man bli på mange sett. Gjentagelser kan f. eks.
overraske. Hvorfor sa han det om igjen? spør vi.
Likesom det gis gunstige vilkår for opmerksomheten, således
kan ett og annet hemme den og gjøre den sløv. Rent fy*
siologiske hindringer er sådant, som å være slapp og treg,
være overmett eller ør av alkoholnytelse o. s. fr. Tretheten
setter en i dette punkt sterkt tilbake. Er en utaset, så makter
en ikke å holde opmerksomheten oppe. Man merker det godt
selv. Man er ikke oplagt, er udisponeret. Opmerksomhets*
tilstanden er en tilstand av høispent liv. Andelig liv er en
kamp mot sløvhet. Det volder møie å koncentrere opmerk*
somheten. Øving virker her som en god økonom. Ved å øves
arbeider en sig op de rette metoder, legger sig til et visst skjema
for opfatning og inprentning. Etter det skjema blir somme
forestillinger valgt ut til å feste sig ved, andre vraket og skubbet
tilside. Hvor stort tidsspille å skulle lese hver bok en får mel*
lem hendene, fra perm til perm! En som er øvet i lesningen
inlater sig ikke på det. En kildegransker f. eks. vil rette sitt
øie på noen utsøkte steder, dem det spørs efter for hans spe*
cielle studier. Mens en ånnen baler og strever gjennem alle
bladene i boken, alle linjene på siden— Hvad retning op*
merksomheten tar, blir fremforalt bestemt av følelsen. Man
liker noe og fester sig derfor helt naturlig ved det. Også ulyst
kan virke på samme måten. Patologien forteller om tilfeller da
individet hårdnakket tviholder på forestillinger som volder pine.
Somme mennesker kan ikke få onde inbillninger ut av sitt hode.
Denne hang tar hos sinssyke formen av redsel for at noen er
efter en, eller at man blir holdt for skyldig i noe, den såkalte
forfølgelsesfrykt og siktelsestro.
Lysten kan utvikle sig til å bli stø i retningen; den får en vane*
messig form overfor bestemte emner. Vi taler da om interesser.
Interessene tar ledningen og peker ut banen for opmerksom*
heten. Selve det å legge merke til noe får noe lokkende ved
sig. A analysere en ting opmerksomt, volder at intrykket blir
utdypet og legger en tingen på sinne, gjør den kjær for en.
Man pleier si, at interessen vekker opmerksomheten. Og slik
er det. Men med ikke mindre rett kunde en påstå omvendt.
Opmerksomhet skaper interesse. Den veien har ført frem til
de ting vi er mest stolt av og holder høiest i vår åndelige
verden. For kunst og vitenskap er det særlig i førstningen det
1 Et eksempel er Bjørnson*profiler på fjellet, dyrefigurer på skyhimlen.
I et landskapsmaleri planter kunstneren stundom en ensom levende figur der
alt ellers er natur og tom utstrekning Det gjør virkning.
2 Sammenlign ræglen om «det huset som Jakob byggde». Her kan
også minnes om fortelleformen i somme norske eventyr. I den nådeløse
gjentagelse ytrer sig et kunstnerisk skjelmeri.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
