Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 1ste kap. Opmerksomheten - a. Den ufrivillige og den forsetlige opmerksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
203
kniper. En må få bukt med råstoffet. Eftersom en får levd
sig inn i emnet, lysner det. Og da teller psykologisk også det
med, at en har lagt sin sjel inn i saken og kommet med sitt
personlige offer.
Med den forsetlige opmerksomhet blir skrittet gjort fra den
mere passive til den aktive side av personlighetslivet, og nye
psykologiske momenter kommer inn. Hvert forsett må ha en
gjenstand. Saken står for en som et mål man forfølger. Man
stiler på noe bestemt og vet selv at man gjør så. Kan man
sidestille den første form for opmerksomheten med driften, så
er vi med den forsetlige opmerksomhet kommet inn på området
for viljen. Men den opgave som settes sjelen kan være in*
viklet. Man har mang en gang slett ikke emnet klart for sig,
har ikke det inhold på det rene som opmerksomheten er rettet
på. Hvad skjer da? Da lager man sig et slags stedfortredende
forestilling, en varatanke. Til den holder opmerksomheten sig.
Den villete opmerksomhet fører da ofte bare et arbeid videre
frem, som tok fatt som av sig selv. For begge former gjelder
det at sjelstilstanden er floket inn i visse legemlige processer;
på samme måten som ved følelsene og viljesforeteelsene. Al
opmerksomhet er ledsaget av noen reflektoriske rørsler i orga*
nismen, visse fysiologiske processer er ilag med den. Vi bruker
talemåten anspent opmerksomhet. Det er noe mere enn et rent
billedlig ord. Hode blir strakt frem, leppene klemt sammen,
pannen rynket o. s. fr. En er aldri helt i ro når en er opmerk*
som. Ikke minst merkes spenningen når en er opmerksom
med forsett.
I det indre i legemet skjer noen forandringer, innervasjoner
med virkning for blodkarrene og især innervasjon av centrer
som styrer åndedraget. Tiden for inånding blir kortet, utån*
dingen forlenget. Pulsen går ikke med så fullt et slag når en
akter spent på et sanseintrykk, og fremforalt går det utover
pusten som blir holdt tilbake. Sensualisten lærer nu, at dette
er hele saken. I dette rent fysiologiske ligger hele opmerksom*
heten. Men det fysiologiske er hverken nu eller noensinne det
sjelelige. Det rette ved synsmåten er det, at det fysiologiske
virker tilbake på hjernen og således blir med på å gi opmerk*
somhetstilstanden dens særlige karakter; særskilte fysiologiske
tilstander støtter opmersomheten mens den arbeider. Hånd i
hånd med den sjelelige anspenning går endel motoriske tilpas*
ninger. Når man iakttar en ting opmerksomt, så dreies f. eks.
øiet av sig selv, således at billedet faller på skarpsynsstedet og
en får bedre syn av gjenstanden en har i tanke l.
1 Hvor mektig denne naturtilbøielighet er syner sig i efternevnte fores
teelse: To personer er kommet i samtale. Den ene fører ordet, den andre
skal lytte. Men tilhøreren interesserer sig for det som en tredje i laget
snakker om. Han vil da sikkert komme til å vende synet bort fra første*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
