Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - a. Emnene i hukommelsens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
210
dem frem. Skal de være noe ordentlig for en, må de opleves
igjen. Dette at en vet, at de lykkelige stunder ikke lenger op*
leves nu, farver av på livsstemningen i øieblikket. Vi uttrykker
det faktum når vi sier at våre kjære minner er sorgmilde, fulle
av vemod.
Liten reproduksjonskraft har forestillingene i en abstrakt
tenkning: Det går mere glatt med anskuelige sanseforestillinger.
Les filosofiens historie og legg merke til hvad som har lettest
for å sitte! Godtkjøps*oplysninger om tenkernes ytre forhold
fester sig bedre enn lærdommene. Deres biografi husker man,
men ikke deres tanker. Her hjelper det å gi sin hukommelse
en akademisk eksercits og utdanne sine tankevaner, så en bryr
sig om annet enn almindelige samtaleemner eller journalistisk
ornamentik.
Et punkt har lenge været oversett; nu ser det ut til å skulle
komme frem: Den rolle som tilkommer våre bevegeforestillinger,
vårt aktive liv, når vi rører våre lemmer eller når vi taler. En
hel del av det en husker efter lesning sitter der, fordi en ut*
talte vedkommende ord selv. En minnes da senere bevegelsene
en gjorde når en sa disse ord. Somme individer — såkalte mo*
torikere — støtter i hovedsaken sin hukommelse på talebeve*
geiser som de har gjort, når de leste eller hørte noe. Iblandt
er det formelig som om de «tygger» på ordene for å sikre sig
denne hjelpen1.
Men også i ånnen mening er bevegelsen en faktor av stor
betydning i hukommelsens psykologi. Man kan ha i tanke det
motoriske moment som ligger i selve den reproduktive opgave.
En kan skape for sitt hukommelsesliv en spenningstilstand ved
å sikte på en bevegelse som skal gå av stabelen, en ytring
som skal komme frem om en tid, om en tid som man kan sette
kortere eller lengere. Det er trolig, at her ligger nøklen til visse
mørke rom for våre anlegg og vår vilje 2.
1 Her blir associasjonsloven, som det skal tales om lenger frempå, virksom.
1 det norske eventyret om Galismattis forekommer en egen episode. I
grunnen er gutten inne på et riktig spor, han bare gir saken en fjollet ven*
ding. — Han hadde fått fatt på navnet til kjæresten sin; nu gjaldt det å huske
det. Sølvi, Sølvi, tausa mi, mumlet han ved sig selv, mens han sprang. Han
rente så fort han orket, for å nå hjem før han hadde glemt det. Men rett
som det var stupte han over en tue og så glemte han navnet igjen. (Man
merke sig her den reflekshemming som kom av, at to ulike motoriske fore*
ganger konkurrerte: den ustanselige talebevegelse og sjokket efter fallet!). Da
han kom på beina, tok han på å lete rundt omkring tuen. Men han fant
ikke annet enn et grev. Det tok han, og til å grave og lete alt han orket.
Det riktige i galskapen er den forestilling som ligger til grunn, at nemlig
det navn som kom bort for ham, helt naturlig vil henge fast med andre
intrykk som var fremme i hans sinn i den kritiske stund, altså her med in*
trykket av tuen som han så og merket da han stupte. Konstellasjonens be*
tydning for hukommelsen er rett opfattet.
2 Problemet er undersøkt eksperimentalt i min avhandling i Zeitschrift
für Psychologie bd. 66, 1913, Ein neues Gedächtniszgesetz? Exp. Unters.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
