Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - b. Vilkår for hukommelsens liv og tilstand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
213
mener imidlertid ikke annet, enn at tankene beveger sig også i
slike tilfeller efter bestemte lover. Det rår metoder for al tanke*
føring, den være nu naturlig avbalanceret eller ikke. A ut*
granske disse metoder har lenge været et mål for psykologien.
Greiest står saken i ett tilfelle; da når opmerksomheten er styret
mot en bestemt art sammenknytning; som ved foreningen av
årsak og virkning; men inn under det skjema går jo bare en*
del tilfeller. Problemet det her røres ved er gammelt. Noen
tilløp til å føre op regler for tankesammenknytningen finnes
allerede hos Aristoteles. Det epokegjørende inlegg kom fra
engelskmenn i det 18de og 19de årh. Hobbes hadde gjort
noen forstudier, som så Locke førte videre. Men egentlig tar
associasjonspsykologien først fart med Hartley († 1754), for å
føre det store ord innen psykologien helt ned til Bain († 1903).
Med associasjon menes, at et emne a helt naturlig i hukom*
meisen vil være forenet med et annet emne b, så tanken på
det ene drar det andre efter sig. Om grunforholdet kan det
ikke være tvil.
Problemet, slik som det har utviklet sig, har efternevnte hi*
storie: Forestilling heter på engelsk idea. Engelskmennene
taler derfor om association of ideas. Også på norsk høres det
om ideassociasjon. Tankekjedning, forestillingsforbindelse er
det som menes. Man tar utgangspunkt i et enkelt emne, et
givet ord, f. eks., og studerer så reglene for de ledd som melder
sig for tanken efterpå.
Engelskmennene regnet med disse 4 associasjonslover:
1 associasjon ved likhet
2 —v— » kontrast.
3 —»— » på grunn av samhør i rom.
4 —»— » » » » » i tid.
Denne lære om 4 selvstendige lover holder man nu ikke
lenger fast på. Det tallet blir ikke stående. Formene smelter
inn på en. (Somme mener to). Og loven uttrykker ikke at vi
har en særegen sjelsevne. Det som foreligger er simpelthen det»
at intrykkene danner lag eller bunfeller sig i sjelen eftersom de
blir optatt. — Her skal nu gis en kritisk fremstilling av de fire
såkalte associasjonslover.
Associasjon ved kontrast
Regelen går ut på dette: Man har oppe for tanken en stør*
reise a. Den vil helt naturlig dra efter sig tanken på motset*
ningen. Sort sier en, og må straks tenke på hvitt, på kontrasten
til sort. Liv vekker tanken på død, varmt minner en om koldt,
høire om venstre. Hvad kan man psykologisk slutte av at
begrep og motbegrep blir slik koblet sammen i tanken? Ikke
annet enn at vi har trang til å ordne slike tanker som står i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
