- Project Runeberg -  Psykologi /
218

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - b. Vilkår for hukommelsens liv og tilstand

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

218

sjonen var en selvstendig associasjonsform. Det som er ilag i
rommet, vil siden skyte op sammen. Ligger a ved siden av b,
så vil tanken på a ha lett for å kalle frem forestillingen om b,
selv om a og b saklig ikke har noe med hinannen å gjøre.
I den nyere psykologi om hukommelsen er det megen tale om
diagrammer, formskjemaer, deri de enkelte enheter hver får sin
plass \ Det gir en sterk støtte for specialemnet, at det presen*
terer sig med en bestemt lokal verdi, som det siden kan asso*
ciere sig med, og at det ligger til på en bestemt måte overfor
andre specialemner og har en bestemt betydning i et helhets*
billede. En fremstående plass i mekanismen for hukommelses*
livet må i samhøve hermed tilkjennes det en kunde kalle den
topiske inramming (lagning av bestemte «zoner»). Betydningen
av dette skjerpes ved at mennesket er i så fremstående grad
stedsynt og har en utpreget romhukommelse. Analyserer man
den sjelelige ytelse det her dreier sig om, så blir man imidlertid
igjen vist til den kjensgjerning at det feste som emnet på så
særskilt måte får i minnet, opnår det som del av et hele, som
ledd av et samlet mangfold. Det er for virkningen nødvendig
at helheten, en viss inramming står for tanken; glipper denne,
så blir det ikke til noe med associasjonen trots i faktisk nabo*
lag 2. — I et spektrum finner man altid gult ved siden av grønt.
Men derfor drar ikke altid synet av den ene farven efter sig
tanken på den andre av disse to. Skal en la forestillingen grøn
følge på intrykket gul, så må det en særskilt årsak til. En
gjenkaller f. eks. i minnet hele spektret eller en del av det.
Gult blir da en del av det hele som er sammenfattet til enhet.
Da skyter grønt i tanken hos en op ved siden av gult, som
det er nabo til i spektret.

Samme kritik kan hevdes ved den som blev nevnt sist av
de 4 associasjonslovene, regelen om associasjon på grunn av
samhør i tid. Ofte skjer en associasjon mellem sådanne ting
som hendte samtidig eller fulgte like på hinannen. Men en
regel om det gis det neppe. Blir det nogen associasjon av, så
kommer det av noe specielt. Det skyldes særegenheter ved vår
almenfølelse eller la oss si ved vårt jegmedvit. Vi stykker
gjerne vårt personlige liv op i små perioder. Og det som times
oss, det projicerer vi på den samlete tidsgrunn. Det som vi
minnes å ha oplevd blir deler av et felles inhold som fylte
dette avsnitt av eksistensen. Inn under begrepet erindring faller

1 Sammenlign de erfaringer som blev gjort ved de tachistoskopiske ekspe*
rimenter under prøven av den såkalte Ranschburgske lov. Zeitschr. f. Psych.
bd. 47, S. 59 fg. om den såkalte Entsprechungsassociation.

2 Således overhode: En har ofte sett et menneske med hatten på. Men
en forestiller sig støtt ansiktet hos vedkommende person uten i tanken å
ta hatten med. Om det da ikke er en særskilt grunn tilstede som volder
sådant.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0232.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free