Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - b. Vilkår for hukommelsens liv og tilstand - c. Å gjennemføre, lære, glemme og huske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
219
just særlig associasjoner på grunlag av tid. Men den tidsenhet
som er der faktisk, blir ikke altid psykologisk virksom. Den
trenger ikke som sådan å skape tankeforbindelser. Vi fører
slett ikke uten videre sammen de enkelte inhold som traff til å
skje på samme tid eller kort efter hverandre. Studentene kan
sitte på universitetet og høre saluten av en eskadre som kom*
mer tilhavns. Det volder ikke, at når de senere sitter i samme
sal, så skulde tanken på kanonsalut skyte frem. Bare da vilde
det være naturlig, dersom intrykket av saluten på en eller ånnen
måte forenet sig med en tanke som gikk på auditoriet, f. eks.
således, at de satt og ønsket å slippe ut og være nede på bryg*
gene, ikke sitte og høre om associasjonslovene.
Av de fire associasjonslover blir det på den måten ikke
annet tilbake enn en eneste grunregel for sammenkjedningen
av tankene x. En kan uttrykke den slik: Vårt åndelige liv virke*
liggjør sig ved at tanken rører sig fra punkt til punkt. Den
gjør det på grunlag av en flokk hvilende tankeemner. Innen
massen er det grupper, helheter, samlete rekker. Nu blir et av
leddene kalt frem i medvitet, en del av rekken eller av helheten.
Det fører med sig, at man tar frem også andre deler, deler som
var forenet med den i tidligere erfaring eller tenkning. Den
store lov for associasjonslivet blir således den om kontiguiteten,
om et varig sammenheng mellem de ymse deler i de enkelte
helheter osom medvitet omspenner.
c. Å gjenfremføre, lære, glemme og huske. De skiftende
forhold individet i livets medfør kommer op i gir ham associa*
sjonsemner uten tall, og kombinasjonsmulighetene vokser ustanse*
lig. For å studere de forskjellige sider av hukommelsen er det
greiest å ta for sig et tilfelle med entydig forbindelse mellem
leddene. Efternevnte spørsmål melder sig da: 1) Hvorledes
blir slike associasjoner grunlagt? Spørsmålet om å lære. 2) Hvad
avgjør om leddene holder sig eller forsvinner? Spørsmålet om
å minnes eller å glemme, og 3) Hvordan står saken med omsyn
til reproduksjonen? Spørsmålet om evnen til å gjennemføre
emnene.
Siste spørsmål er avgjort med individets forhold til normal
uttryksmetode. Mennesket er utrustet med anlegg for å gi til*
kjenne hvad det tenker. Medhvert utvikles hos individet en
fast associasjon mellem tankene og bestemte bevegelser med
tunge, hånd og andre lemmer. Det en vet kan en på den
måten i normalt tilfelle regne med å kunne få frem. Sproget
1 Psykologisk i en gruppe for sig kan man dessuten føre op de såkalte
klangassociasjoner, d. e. ord som blir sambundne efter regelen om slektskap
i lyden. Det forekommer noen rent tankeløse lydophopninger. Individet
kommer med sådanne, især da, når det er trett og utmattet. At hjernen er
trett, individet sykt eller låkt kan ytre sig i at det støtt i talen kretser om
de samme klangbilleder. Sammenlign lenger fremme om perseverasjon.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
