Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - c. Å gjennemføre, lære, glemme og huske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
222
heves en del ting: Tiden er en ødelegger. Den tyner hukom*
meisen. Jo lenger mellemtid mellem opfatning og gjengiving
desto låkere blir reproduksjonsbilledet. Især går det, som alle*
rede Ebbinghaus har påvist, brått nedover i førstningen \ Der*
nest gjelder som almen regel, at det støer å gjenta intrykkene.
Under dette merker man, at første intrykk altid virker efter;
det gir saken sitt særmerke. Tingen står helst for oss slik som
den tedde sig første gangen. Vi legger derfor særskilt vekt på
den måten en ting infører sig for oss på, og taler om at en
sak med engang kom i heldig eller uheldig lys for oss.
Endelig skal det fremheves, at det ikke må være for trangt
om plassen. Intrykkene skulde ikke komme for tett på hin*
annen. Hver ting bør sååsi ha sitt alburom i sjelen. Det en
lærte mens en lesset en hel del andre ting på opmerksomheten,
er snart svettet ut. Også under gjengivingen skal en akte sig
for å ta for mange emner frem i opmerksomheten; den ene
tanken kunde ellers komme til å stumple over den annen (effek*
tuel reproduktiv hemming). Somme talere står og stammer,
fordi det faller dem for meget inn med det samme.
Dette kan gjelde for hodepunktene. Endel andre psyko*
logiske iakttagelser kommer til. Noen forskjel gjør det hvad
kjøn en tilhører2. Man merker sig i mangt et høve forskjellige
ting eftersom man er mann eller kvinne, og identificerer sin
skjebne med skjebnen for det ene eller det andre kjøn. — Med
omsyn til enkeltheter viser kvinner sikrere kukommelse for far*
ver, mens eksperimenter synes godtgjøre at menn har formonen
i tids* og rom*hukommelse 3. Videre: Alderen har meget å si
for styrken i hukommelsen. Før et individ har nådd 9de året,
favner minnet om nokså lite; en har dårlig minne. Den troskap
i hukommelsen som man ofte tilkjenner barn, er begrenset in*
nenfor en nokså trang ramme. Først ved 18—20*årsalderen når
man som regel høiden med den evne. Den kan holde sig nokså
langt op i årene. Men hos gamle folk tar den til å veiknei.
1 Også i et annet punkt får tiden betydning. Eksperimentelle under*
søkelser går, som før nevnt, i retning av, at tidsmålet man har for øie for
den forestående utnytting eller gjengiving av intryksemnet — med andre ord:
tidsperspektivet — gjør sitt til saken. Det er forskjel på dagslæring og livs*
læring.
2 Sammenlign her min avhandling i Zeitschrift für angew. Psychologie
1913: Zur Psychologie der Wiedererzählung. Gjengivingen av det emne som
var forelagt menn og kvinner til reproduksjon, var hos mennene mere strengt
samlet. Kvinnerne gjengav mere fullstendig. Stilen hos dem var varmere,
emnet behandlet mere personlig.
3 Meget er i denne sak ennu på det uvisse. Om hele spørsmålet se av*
snittet Die psychische Verschiedenheit der Geschlechter hos J. Fröbes Lehr*
buch d. exp. Psychologie 2, S. 520 ff. og den der og i min avh. nevnte literatur.
4 De glemmer navn, og merker det stundom ikke selv når de kommer
med de samme historier. Det synes ellers sommetider være en egenhet ved
en iøvrig normal hukommelse, at inholdet i et emne kan bli så personlig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
