Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - c. Å gjennemføre, lære, glemme og huske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
223
Noe på det uvisse er det, hvorvidt man kan skjerpe hu*
kommeisen ved å øve den op. Ebert*Meumann fant som re=
sultat av sine eksperimenter, at opøving på et område kastet av
sig også for andre, mest for nær tilliggende områder. Men
andre forsøk har tildels gått i annen retning. For tiden driver
man flittig på med å undersøke den såkalte umiddelbare merke*
evne, hukommelsesspannet, hvor meget en kan greie av intrykk
som bydes straks på hverandre.
Ved emner det ikke er noen mening i er man snart nådd
til grensen. Ved meningsløse stavelser ligger den ved 5—7.
10—12 tall lest op langsomt og jevnt kan man ved øving lære
sig til å gjengi uten andre feil enn endel omstillinger her og
der; og på samme måten kan det gå med 12—15 løsrevne ord
som har mening. Ved dette punkt satte man til fornylig grensen,
men man har senere lært at i individuelle tilfeller rekker evnen
langt høiere op. I det psykologiske institut i Oslo er det gjort
eksperimenter med en cand. mag. fru Paula Bergh Ranft som
har nådd hittil ukjente grenser på dette områdeOptil 300
ord uten sammenheng kan bli lest op en gang og fru Paula
Bergh Ranft gjengir dem med bare noget over 10 % feil. De
to hovedmidler for denne uvanlige ytelse er et system med illu*
strasjoner, og forenet med det, en stadig bruk av tanken, logisk
hukommelsesarbeid altså. Med illustrasjoner menes synsbilleder
man lager sig av tingene eller av tegn på tingene. En viktig
rolle spiller i denne sammenheng den såkalte topiske hukom*
meise. Enten så en bruker diagrammer eller ved et middel som
denne norske hukommelseskunstner og andre hukommelseslærere
anbefaler: Man velger sig i tanken noen rombilleder, huser,
åpne plasser og forskjellige rom, som man så «møblerer» og
kartlegger efter behov 2. — Dette kan minne en om et eget for*
hold ved det indre liv hos mennesket:
tilegnet av et menneske, han smelter det i den grad inn i sitt eget tankeliv,
at han ikke lenger har noen idé om å ha fått det fra fremmed hold. Søren
Kierkegård klager over at en slik tilbøielighet hos ham gjør skår i hans
anlegg for historisk tenkning.
1 Tilfellet blev foreløpig berørt på 6te kongres for eksp. psykologi i
Göttingen 1914 (se Kongressbericht 1914). Senere er det blitt fremstillet av
Th. Griiner«Hegge som på grunlag særlig av studier av dette fenomen har
analyseret og beskrevet hukommelsens psykologi i en rekke avhandlinger:
Bidrag til analysen av hukommelsen 1. Kristiania 1918. Gedächtniszkünstler
und ihre Lernmethoden. Praktische Psychologie 3. Zur Analyse des Ler*
nens mit sinnvoller Verknüpfung. Zeitschr. f. angewandte Psychologie, Bei*
heft 29. Die phänomenalen Gedächtnisse. Klinische Wochenschrift 1. No.
15. Notes on the Theory of Logical Memory. The Scandinavian Scientific
Review, vol 2, No. 1. Ober Komplexbildung in verschiedenen Gebieten
der Gedächtnisztätigkeit, Zeitschr. f. Psychologie bd. 93. 1923.
2 Cicero kan fortelle noe interessant om sin arbeidsmåte. Den store
romerske taler lærte sine perioder utenad, idet han tok ledd for ledd i rekken
og forbandt dem punktvis for tanken med gjenstander i sitt hjem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
