Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - c. Å gjennemføre, lære, glemme og huske - 12te tillegg. Noen hovedtrekk og hovedtyper innen hukommelseslivet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
227
tilbake i tiden; det høver derfor også av den grunn godt, at
skolen ikke lar elevene repetere straks efter første gangs læring,
men venter med det til mot enden av skoleåret.
Tankeløst å drive på med gjentagelser nytter ikke mere enn
å øse vann i et bunløst kar. En får arbeide med opmerksom*
het og bruke vettet, skal det bli noe gavn av strevet for sjelen.
Tilsist inordner også den evne vi her studerer, sig under syns*
vinkelen av almindelig personlig holdning og utrustning. Til
en grad har man det i sin makt å huske noe. Er det opmerk*
somheten det rømer på, så skal det ikke glemmes, at opmerk*
somheten igjen avhenger av interessen. En husker best det en
interesserer sig for. A være glad i emnet hjelper til å festne
associasjonen. Mens ulyst hemmer sammenknytningen. Det
gis det en kunde kalle motvillig minne. Står man med slik
stemning overfor et emne, så er det formelig som om en låser
døren av for ikke å ta imot en uvelkommen gjest; mens glede
ved å sysle med noe slår porten op for det når det kommer.
Således blir det å huske noe, på et vis en personlig sak; vilje
og følelse er medvirkende til resultatet1.
Tolvte tillegg. Noen hovedtrekk og hovedtyper innen hukommelseslivet.
I tilslutning til granskningen om hukommelsen har den nyere psykologi
utviklet en egen gren av sjelestudiet, den såkalte vitnepsykologi. Om vitne;
evnen og fremsagnsmetodene hos mennesker i de forskjellige aldrer og av
begge kjøn er er det blitt gjort en hel del eksperimenter. De blev inledet
av William Stern i Tyskland. W. Stern la frem for forsøkspersonene noen
billeder. Man fikk se på dem et minuts tid. Siden hadde deltagerne i
prøven å gi et referat av det de hadde sett. Når de var ferdig med ned;
skriften, blev de eksamineret. Til «beretningen» kom således som tillegg et
«forhør», for at man kunde få så meget ut av prøven som mulig
Av de forsøk som er blitt gjort for å få lys over fremsagns; og gjen;
fortellingspsykologien kan nevnes et par, foretatt i Norge. Et dobbelteksperi*
ment blev utført med studenter og lærere i Oslo og Trondhjem, materialet
blev overlatt til Gotfred Schulz i det psykologiske institut i Oslo. 1 Zeit=
schrift für Psychologie (bd. 7 hefte 6) har S., under titelen Zur Aussage;
psychologie, gitt en fremstilling3 av hvorledes ulike personer kan opfatte og
1 Viljen volder, at man dveler ved emnet. Det er bra at man gir sig
god stund med å lære noe. Ä fare over det med en harefot er til fånyttes.
Almindelig er det å fraråde en å være for brå. Snart lært, snart glemt sier
man. Og erfaringen går da også ut på, at lite sitter igjen efter et hesblesende
pugg. Men det kan ha andre grunner enn den at en leste fort. Forsøk om
saken har vist, at det gagner, ikke å ta det for tøygt under inprentningen.
At det er en viss fart over arbeidet er bare av det gode.
’ Det mest kjente billedforsøk, fremstillet av W. Stern: Die Aussage als
geistige Leistung und als Verhörsprodukt (Beitrage zur Psychologie der Aus;
sage 1, 1903) blev gjentatt i Oslo og fremstillet, med nye kritiske synspunkter,
av Th. Grüner;Hegge i en avhandling: Zur Bewertung von Aussagen bei
Bildversuchen, Zeitschr. f. angew. Psych. bd. 6, h. 1.
3 Sammenlign de principielle synsmåter hos L. Hösch;Ernst i Internatio*
naie Rundschau 1915 Hefte 1, Die Psychologie der Aussage und ihre Be*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
