Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - d. Teorien om hukommelseslivet - 3dje kap. Øving, instilling, vane, tretthet, utmatting - a. Øving
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
232
Lærerikt er forholdet med slike nerveprocesser som ikke
rekker op til medvitstrinnet, nerveprocesser som de såkalte auto*
matiske gjerninger hviler på. Bevegelser i centrer og ledninger
er ved dem samordnet. Et samarbeide blir til, og dette skjer
i gjentagelsestilfelle med øket fart og sikkerhet. Noe tilsvarende
må vel skje også med centrer og ledninger for det høiere, be*
visste liv. Den nervøse proces må etterlate ikke bare et såkalt
engramm i hovedcentret, men også i de tilliggende nervøse led*
ninger og tilheng en viss disposisjon for slike processer. Denne
disposisjon ytrer sig da, må man tro, på denne måte: Er det
ikke noe ekstra ved tingen, så vil en irritasjon av like art løse
ut de samme krefter i sjelen, og bevegelsen vil, punkt for punkt,
følge den banen som blev stukket ut før. Virkningen samler
sig om et eller annet nervøst enkeltelement og dets naboskap,
de tilgrensende nevroner, deres celler og ledninger. Disse vil
da bli satt i lignende svingninger som ved første opleving.
Resultatet: Man «husker» noe. En forestilling associerer sig
med en annen.
Tredje kapitel.
Øving, instilling, vane, tretthet, utmatting.
a. Øving.
Et viktig begrep i hukommelsens psykologi er gjentagningen.
Samme størrelse ligger til grunn for alte begrepene nevnt i
overskriften til dette kapitel. Den mest påtagelige virkning,
øvingen har er at det sjelelige arbeid går glattere. Sammen*
hengen mellem delene i opgaven blir mere fast; det volder
mindre bry å få det hele til. Det må nok ennu kanskje et visst
tiltak til i førstningen, også om man er opøvd i noe, men snart
går det hele nesten som av sig selv. — De fremskritt man gjør
ved å øve sig, kommer i førstningen fort, senere er det mindre
mon i dem, og når en viss grad av ferdighet er nådd, hjelper
det ikke mer å drive på med å øve sig. — A bryte av en øvelse
kan volde megen men — en erfaring de fleste såkalte professio*
nister gjør. Blir det lang stans på øvingsarbeidet, så synker
en stundom tilbake til et tidligere lavtrinn (eksempel i klaver*
spilling). Men ikke altid går det så. Har man engang lært å
svømme, så kan en ha latt være å øve kunsten i aldri så lang
tid, like flink er en til å berge sig, når det røiner på, selv om
det skal merkes på laget og utholdet, at en savner trening x.
1 Her kan naturen synes å motsi sig selv. Men man kan øine for*
klaringen. Å spille klaver og svømme er to typer aktivitet, den ene langt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
