- Project Runeberg -  Psykologi /
233

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 3dje kap. Øving, instilling, vane, tretthet, utmatting - a. Øving

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

233

Fra hovedregelen om skaden ved å bryte av en øving fore*
kommer noen specielle untak som fortjener omtale. A la en
opgave hvile noen stund kan føre til, at når man neste gang
tar den op, så rår en bedre med den enn mot slutningen av
sistforegående øvingsperiode En dag har man sunget en sang
flere ganger og altid snublet over noen tone* eller taktvanskelig*
heter, til man blir utålmodig og gir sig. Noen tid går, og
man tar fatt igjen. Hvad kan da ikke times en! Det hele går
glatt, partiet blir sunget lytefritt og uten møie. Det synes som
om en viss hvilestund skaper større orden i de disposisjoner
som finnes i hukommelsen hos individet. Man får mere hold
på prøven enn før, da man så å si var fortapt i tanken på
enkeltvanskelighetene. Man er ikke lenger så skremt av dem
og føler vinningen i lyst og kraft ved det nye tiltak. — I øvingen
som kjensgjerning ligger dette: Det en gjør går av sig uten
at man opholder sig ved det, slik som når en er uøvd. En
trenger ikke å overlegge sig saken ved hvert steg en tar; tingen
skjer mere mekanisk. Dette er god økonomi. En sparer på
ett område; det kommer andre områder for personlig aktivitet
til gode, og man kan notere fremskritt.

Interessant er den kjensgjerning som kunde kalles det
almindelige nettoutbytte av å øve op. Øving ikke bare øker den
specielt innøvde evne, men fører enda en ekstra vinning med
sig I psykologien går noget under navn av kryssopdragelse.
Begrepet sikter til forholdene ved vår bilaterale bygning, dette
at vi har samsvarende organer på høire og på venstre side.
Sett en ferdighet er opnådd ved øving; det hender da, at den
blir ført over, så den kan ytes også av det tilsvarende organ
på andre kropssiden. Den som har drevet på med tennisspill
med høire hånd, vil også med sitt venstre håndslag gjøre det
bedre enn den som ingen øving har. Grunnen må være auto*
matiske forbindelser mellem centrene for bevegelsen. Mere uvisst
er det, om man kan regne på et fremskritt for hele området,
fordi om en har dyrket en speciel gren av vedkommende virk*
somhet. Det er et problem, om f. eks. hele hukommelsen blir

mere inviklet enn den andre. Innervasjonsvirksomheten er ulik i de to tilfeller.
Armer og ben beveger en, stort sett, mest på samme vis. Men fingrene går
på en til dagligdags på tusen andre måter enn når en foretar klaverøvelser;
i dette tilfelle blir det derfor tale om mulige hemmingsvirkninger som ikke
blokerer bevegesystemet under svømning.

1 For en del stikker dette tvilløst i det faktum, at et vedholdende ar*
beid, om det er aldri så specielt, vil virke utviklende på almindelige sjele*
lige faktorer, slike som opmerksomhets* og koncentrasjonsevne, abstraksjons*
ferdighet, tilpasnings* og selvstyreevne. Det skulde ikke oversees, at slike
krefter altid er med på affæren; ved tankeløst, mekanisk å gjenta en øvelse,
uten å passe på å rette og bedre prestasjonen for hver gang, kommer man
ingen vei. — Om de kjente forsøk av Ebert og Meumann se fremstillingen
hos Fröbes 1, 530 fg.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free