Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 3dje kap. Øving, instilling, vane, tretthet, utmatting - d. Tretthet, utmatting
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
237
til å løfte en vekt med en finger sålenge en orker, og resultatet
blir noteret. Spørs det om å måle den åndelige tretthet, så
duger metoden mindre \ En ånnen indirekte metode å måle
den sjelelige tretthetstilstand på vakte i sin tid stor opsikt.
Den blev fremstillet av H. Griesbach 2, som målte hudfølsom*
heten med en såkalt estesiometer. Det er en hudpasser som
blir satt på en eller ånnen del på legemet. Man prøver, hvor
stor man kan gjøre frastanden mellem de to passerben og enda
ha intrykk av trykk bare på et eneste sted. Griesbach viste til
noen eksperimenter med skolebarn og fremsatte denne påstand:
Romfølsomheten på huden, på hånd og arm f. eks. minker, når
noen har holdt lenge på med en anstrengende syssel og således
er blitt trett. Men påstanden er ikke blitt stadfestet ved senere
forsøk av lignende art. Nu måler man mest direkte. Man
setter noen til å gjøre samme sort gjerning /ør og efter arbeids*
timen, f. eks. addere lange rekker med ensifrete tall. — Man
tar tiden og sammenligner feilene som blir gjort i de forskjel*
lige prøvestunder.
At en blir trett skriver sig fra giftstoffer i legemet, avfalls*
produkter fra den vedholdende forbrenningsproces i det. De
hoper sig op, mens en driver på å arbeide. Virkningen sprer
sig over centralnervesystemet og merkes på sjelslivet idethele.
Meget har det å si for saken, hvad slags arbeid en sysler med.
Det gjør ikke ringe skil om en til eksempel leser en bok for
å lære av den, eller bare for å få tiden til å gå. Få ting tar
så på kreftene som strengt åndsarbeide. — Man mildner trett*
heten eller vinner over den ved å ta hvil Pausen kan være
kort eller lang3. Regelen er: For å være effektiv må hvilen
økes i lengde, efter som arbeidet har varet og trettheten er
stor til. A kjøre på med arbeidet når en er meget trett eller
bentfrem utmattet, er dårlig økonomi med kreftene. — I lang tid
var det en almindelig mening, at det hjalp mot trettheten å
skifte arbeide. Nu skal det medgis: Ikke alt arbeide blir gjort
med samme lyst, og ikke alt arbeide er like tungt å utføre.
Av den grunn kan jo en omskiftning virke lettende. Desüten,
holder en på med samme ting, så leiter det på de samme
nerver, og det merkes. Forsåvidt er det jo noe i den gamle
regel, at det båder å bytte. Men noen virkelig arbeidskompensa*
sjon kan det neppe være tale om. Man er nu kommet fra den
1 En speciel form for tretthetsprøve fremstiller G. H. Monrad«Krohn i
Norsk magazin for lægevidenskaben 1923, nr. 2, Forsøk på en tretthetsprøve
for neurastenikere. M.*K. legger til grunn den almindelige svekkelse i den
muskulære samordning av de to øiner; trettheten ytrer sig i betydelige sving«
ninger i samsynsprestasjonen.
2 Archiv für Hygiene bd. 24, 1895.
3 Å ta utidig lang hvile er upraktisk. Gunstige faktorer i arbeidets
psykologi, som øving, tilpasning, opmerksomhetskoncentrasjon kan dermed
komme til å gå tilspille.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
