Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 3dje kap. Øving, instilling, vane, tretthet, utmatting - d. Tretthet, utmatting - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - a. Hallucinasjoner og illusjoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
238
tanke, at f. eks. en åndelig anstrengelse kunde bli utlignet ved
en legemlig; tretthet efter lesning f. eks. ved at en tok til å
turne. Om siste ord har været sagt i saken torde være uvisst
forresten.
Fjerde kapitel.
Syke, svekkede og abnorme sjelstilstander.
Visse forhold får det normale sjelebillede til å vakle. Trett*
heten ter sig allerede slik. Men påkjenningen trenger ikke ved
den ha større psykologiske følger. Andre foreteelser derimot
medfører direkte ugreier for sjelslivet. Individet kan med sine
tanker og følelser sneide ut av normalen. Det kan skje en
liten stund, eller det kan vare ved.
a. Hallucinasjoner og illusjoner.
De arter sig som en slags mellemting mellem sansning og
forestillinger. Ytre påvirkninger på sansene er ikke tilstede ved
hallucinasjoner. I virkeligheten dreier det sig bare om noe en
forestiller sig; men for den som oplever slikt tar saken sig
annerledes ut; han mener å ha med reelle fornemmelser å gjøre.
Fysiologisk må det i hjernen være særegne ernæringsforhold
tilstede. Hjernen får for meget eller for lite blod tilført. Ellers
kan hallucinasjoner — trance*tilstander — bli vakt ved gifter
som alkohol, morfin, haschis o. 1. Noen avfalsemner samles i
legemet og får nervesystemet ute av likevekt. Vanlig går det
ut over hørsel og syn, men det gis lukte* og smakshallucina*
sjoner også. En disposisjon i den retning kan resultere av, at
en sans blir irriteret for sterkt eller for svakt. Forøvrig hender
det, at hallucinasjoner kommer overraskende hos normale indi*
vider, når de er sterkt nedtrykt eller opspilet og likesom borte
i en tankegang1. Typisk er de hos sinssyke. Ofte er en slik
indre opleving forenet med trangen til å røre taleorganene; den
indre rørelse får det man kaller ideomotorisk form. Tungetale
er et eksempel på dette. Det gis hallucinasjoner av mildere art.
De ekte hallucinasjoner føles helt igjennem som objektive ting
en oplever med sine sanser. Men det er annerledes i andre
tilfeller, især hos psykastenikere, d. e. individer hos hvem sjels*
1 G. Flaubert forteller fra sitt forfatterliv, at de skikkelser han skildrer
hensetter hans legemligssjelelige organisme i en helt ny forfatning. Mens
han var optatt av å skildre, hvorledes Mme Bovari blev forgiftet, fremkalte
det en sterk arseniksmak i munnen på ham ; han fikk av det slik reel
forstyrrelse i fordøjelsen, at han måtte kaste op middagsmaten han hadde spist.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
