Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
246
i sjelen fra det felles fysiologiske grunlag, grunlaget i den legem*
lige organisme. Det går en enhet gjennem den sjelelige person*
lighet, slik som naturen har bygget den op. Og hvorledes det
forholder sig med visse sider av bygningsplanen, er hevet over
hver tvil: Alt som har med sjelsliv å gjøre er knyttet til et
nervesystem1. Videre: mellem funksjonene i dette nervesystem
rår sammenheng med inbyrdes overganger.
Det kan her passe å gå inn på et punkt, som ikke er lite
fremme i diskusjonen, når emner av denne art blir drøftet, nem*
lig spørsmålet om det såkalte underbevisste. Det må studeres
som del av det samme personlige hele, og meningen med be*
grepet opløser sig i et av tre ting: 1) Det er enten intrykk
som bare er i emning, noen ørsmå svake nerveeffekter, amorfe
nervevirkninger, som man ikke la merke til mens de kom, men
som senere i en eller annen form kan hevde sig. Eller det er
2) hukommelsesprodukter, emner en husker uten å ha greie på
sammenhengen, ting som ter sig annerledes for en, fordi det
er skjedd en vekst i sjelslivet eller kommet et omslag i ens
stemningsliv. Eller det er 3) et bud fra drifts* og instinktlivet,
som melder sig før en tenkte på slikt, tilbøieligheter, følelser,
ønsker, som en ikke har kjent hos sig selv, men som brått
reiser sig op av den biologiske grunn til personligheten 2.
Drømmefantasien øser rikt av den brønn som har fått navn av
det underbevisste liv, og fører på den måten frem annet enn
sådant som en har oversyn over i våkentilstanden. Men en blir
ikke for den skyld vist ut over de naturlige grenser for erfaringene,
disse erfaringer som sanselivet gir oss.
Den ene av de fundamentale egenskaper ved drømmetilstan*
den har nu været fremstillet Det var den styrkning og ut*
dypning, som våre tanker og følelser kan få i drømme, fordi
vi er i en slik uforstyrret og koncentreret tilstand. Det
annet hovedpunkt går på en måte i omvendt retning. Det er
det tap som vi lider på naturlige støttepunkter med det at
sanselivet kommer ut av funksjon. Dette er så avgjørende at
en kunde si: Vi er våken fordi verden uten stans vekker oss.
Er det intet igjen av sanselivet når en sover? Nuvel, noe er der
enda. Men det er flere alvorlige brist å melde om. Hele det
sanselige mottagelseapparat blir modificeret. Vår kapacitet for
1 Sante de Sanctis setter i sin Psychologie des Traumes (Handbuch der
vergl. Psych. bd. 3, s. 265) den hypotesen frem, at det kan råde forskjellige
vilkår for funksjonslivet i palæenkefalon og i neenkefalon, og at eiendomme*
lige foreteelser ved drømmelivet kunde være å føre tilbake til processer i
palæenkefalon. Han går dog vel noe for langt, når han mener det er noe
ved den påstand, at hvert såkalt underbevisst fenomen engang har været bevisst.
4 Sammenlign den indeling G. E. Müller bruker idet han drøfter det
samme emne: de såkalte ubevisste forestillinger. Realiteten i dette sjelelige
materiale i dets helhet er uttømt i de to kategorier: 1) ferdigstående manis
teste forestillinger og 2) latente forestillinger.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
