Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
253’
trum. Men i drømme er det ikke så. Når en sover, glipper
de sanseerfaringer som holder dette medvit oppe.
At det skorter på sansedirektiver har til følge sammenbrudd
av en mere ytterliggående art. Vår normale tenkemåte blir i
våken tilstand styret av en gruppe forestillinger, de såkalte
hemmingsfore stillinger, motiver i vårt tankeliv som virker brem*
sende. Hele dette system blir svekket i søvne. Intet varer en
lenger mot det som er urimelig å tenke eller utilrådelig å gjøre.
Derav det fantastiske over drømmelivet; det umulige blir virke*
lig, det uhørte en helt enkel sak \ For det normale medvit
er tilværet snøret tett sammen med faste bånd. Disse tar nu
til å løsne. Det har ingen nød med midler for virkeligheten
til å åpenbare sig i sin sanne art for den våkne. Men denne
dokumentasjon er det ende på i søvntilstanden, og dermed tar
grunnen til å vakle under det begrep som vi kaller nødven=
dighet. Sin typiske form har nødvendigheten i årsakssammen*
hengen, og om den lærer vi i dagliglivet særlig kanskje gjen*
nem tyngdeloven. Men om den lov er vi i vår drømmetilværelse
avskåret fra å få noe intrykk. Og så har vi følgene. Man
lever i en fantastisk verden, som tilfellet vil bli, når den virke*
lige synker hen i glemsel.
Hvordan er det idethele med hukommelsen i drømme? I
så måte skiller det meget, om en mener hukommelse for sanse=
inhold eller en tar sikte på tanke sammenhenger. De to former
av åndsinhold synes stå under ulike vilkår. Og det har meget
å si for drømmevirksomheten, slik som den arter sig. Hvis et
ledd faller bort i et sansebillede, så kommer noe rangt, noe bak*
vendt. Hvis et ledd faller bort i en tankerekke, så kommer
noe ulogisk. Den virkelige forskjel er nu den: Det er typisk
for drømmen, at mangt blir forestillet rangt. Men det er ikke
typisk for den at den er ulogisk.
At saken står så, tyder også sprogpsykologien på. I billed*
lig mening taler vi om en drømmer. Hans måte å tenke på
er egen. Men det er ikke just logisk noe å si på den. Det er bare
det, at han stiller de objektive forhold på hode og setter sig
utover de lover som erfaringen fra den virkelige verden melder
om. Det gis tydelige eksempler på, at sansefantasien blir ytterst
tøielig i drømme, mens samtidig de logiske krav holdes stive,
allerhelst når de er dikteret av sterke følelser2.
1 En Hjalmar Ekdal i Ibsens «Vildanden» trenger bare å ta sig en sofa=
hvil, så blir han en opfinner. Og John Gabriel Borkmann er i de lange
drømmenetter et verdensgeni.
2 En mann drømte han var i krigen. Den fiendtlige styrke støter sam=
men med hans egen. De to skytterlinjer er så nær inpå hinannen at gevær*
løpene tydelig kan skimtes fra den ene siden over til den andre. Med dødes
lig sikkerhet kan han regne ut, at han må falle. Han blir redd og søker
en utvei til å rømme unda. På samme tid skammer han sig over å svikte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
