Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm - c. Hypnotiske tilstander
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
255’
redsel. Med den livlighet i forestillingslivet, som særkjenner
overgangsalderen, henger det vel sammen, at man særlig i den
første ungdom ofte fører et rikt drømmeliv. Ellers synes det
i noen mon å stå i individets makt å hindre drømmer en ikke
vil ha. Ved selvsuggestion kan det tildels lykkes en å verge
sig mot drømmetanker en helst holder borte fra sinnet. Drøm*
men er ikke fullt så stor sladrehank som dikterne iblandt vil
ha det til. Værre er det med tilbøieligheten til søvngjengeri
(somnambulisme). Somnambulismen gir et treffende billede
på dobbeltheten i drømmemedvitet. Somme funksjoner i med*
vitet brister det for, andre skjer mere precist. Søvngjengeri er
ikke ufarlig. Man prøver å motarbeide vanen ved viljestiltak;
det skjer ved at man vekker motfølelser, motlyst mot å bryte
nattens ro.
c. Hypnotiske tilstander.
I drømme kan en enkelt forestilling sette sig fast, bli en
tvangsforestilling som rir en. Typisk er slike tvangstanker under
hypnosen. Den rekker ikke således over hele medvitet som
søvnen gjør. De almindelige åndelige virksomheter blir som
før. Bare et visst område blir rammet. Allerede det sier for*
såvidt meget, at mot sin egen vilje kan man neppe bli hypno*
tiseret. Mediet må ville være med på det, skal det gå.
Det er ikke lenge siden disse fenomener blev opfattet som
selvstendig emne hos studiet av det menneskelige sjelsliv. Man
var fra først av tilbøielig til i hypnosen å se bare en sykelig
tilstand, et fenomen eiendommelig for hysteriske personer. Det
var standpunktet hos Charcot og Pariserskolen. Mot det hevdet
Nancyskolen med Bernheim at det dreier sig om en almindelig
mulighet hos mennesker. Erfaringene har gitt de siste i hoved*
saken rett. En viss disposisjon kreves, men den er meget
almindelig. Og når untas endel mennesker som viser sig rent
uimottakelig for slik påvirkning, så er det hos folk flest ikke
annet enn en viss godvillighet som forutsettes for å kunne
komme i hypnotisk tilstand. Meget forskjellige ting kan tjene
som årsak: Ensformig påvirkning av ulike art. En sitter f. eks.
lenge og stirrer på en glinsende ting; det var metoden hos
somme mystikere. Eller noen stryker en over ansikt, bryst og
armer, gjør «passes», noen drag med hånden på mediets legeme
eller kanskje bare løst hen over en. Stundom er det nok til å
suggerere en slik tilstand, at man ser på vedkommende på et
eget vis, eller taler til en på en speciel måte, med en særegen
dåm i røsten. Det dreier sig om en slags kunstig søvn. Som
ved den naturlige søvn, således er det her: Tilstanden kan være
mer eller mindre dyp. Man har skillet mellem tre stadier. I
det første synker individet ned i letargisk tilstand, i det annet
intrer katalepsi, en muskelkrampe; endelig kan somme drives
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
