- Project Runeberg -  Psykologi /
257

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - d. Suggestionsforeteelser

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

257’

hypnotisørens tanker til sine egne Men det gåtefulle er hvor*
ledes de tilsvarende nervecentrer kan settes i en slik tilstand
— Ved bare å sette frem en tanke, ved å gi den en særegen
adresse kan man øve suggestion; det kan være nok til å gi en
annen slik makt over et menneske, at det rent vimrer og svimrer.
Tanken kan bli kjøtt og blod for en, inholdet gli over i ens
egen natur. Virkningen i ordene kan den suggererte ligge helt
under for. Den merkes på rytmen i indre sjelelige svingninger,
slik som de fornemmes 2. Lyd som stikker av på den ene eller
andre måten virker i særlig grad suggererende. Dette er hemme*
ligheten ved de uvanlige ord3. Meget virksom er fremmed*
lyden i trollbønner hos åndemanere og medicinmenn blandt primi*
tive folk. Men suggestionens virkninger rekker langt utover
talen. Slik som menneskene opfører sig i det inbyrdes sam*
kvem, slik som de bær sig ad især i løftede stunder, er de
styret av suggestioner mer enn de selv mang en gang vet om
kanskje. Billeder med særlig glans senker sig som minner i
sjelen og reiser sig med makt, når den stund kommer, som
man pleier kalle det psykologiske moment4.

— Suggestionsfenomener, hypnotiske foreteelser har været
studeret med flid i nyere tid, især i Frankrike. De viser oss

1 Psykologien har her noen av sine mest ugjennemsiktige punkter. Det
foreligger ikke få vitnemål som går ut på en forbindelse fra sjel til sjel uten
at man øiner broen som forener dem. Kan et individ, uten å være forenet
med et annet ad de hittil kjente sanseveier, overføre deler av sitt eget tankes
eller føleliv på et annet individ? Dette er problemet ved den såkalte fe/es
pati. Om det skulde stikke en realitet bak telepatien får vel enda stå som
et åpent spørsmål. Hvordan man metodisk har å gå frem når en studerer
problemer av denne art, kan det ikke være tvil om. Målet må være å prøve,
ikke å føre inn ukjente faktorer til forklaring, såsant de hittil kjente kan
hjelpe.

2 Et utmerket eksempel i skildringen hos Holberg: Erasmus Montanus
beviser at hans mor Nille er en sten. Erasmus: En sten kan ikke flyve I
kan ikke flyve. Ergo er morlille en sten. Efter å ha hørt dette «bevis»,
føler Nille allerede likesom benene på sig bli kolde. Men det besner. Eras*
mus beviser nemlig straks efter, at hun dog er et menneske. Da bryter det
ut av hende: Ak, det gjorde godt. Nu kommer jeg mig igjen.

3 Gorki skildrer dette treffende i «I sumpen» der han iår en fordrukken
vagabond briske sig med de ord han kan føre i munnen. Satin: «Så gis det
enda et ord: Transcendental.» «Hvad betyr det?» Satin: «Vet ikke, har
glemt det.» «Hvorfor kommer du så med det?» Satin: «Nå, de almindelige
ord har jeg nok av, min gode ven. Hvert eneste ett av dem har jeg hørt
minst 1000 ganger.» — I det her berørte forhold stakk vel tildels den makt,
latinen i ikke ringe grad eide i gamle dager. Per Degn har greie på det:
Latinen hjelper meget et menneske udi alle forretninger.

4 Napoleon lot sine «ferske» tropper kommandere til å møte frem, når
han holdt revyer over den gamle konsulære garde. Bare ved å se de arrete
fjesene blev de ildnet til å gå i samme faret og øke Frankrikes militære ære.
1 en eksalteret stemning av glede og stolthet kan hele ens livsfornemmelse
forandres, og de forestillinger man i normale stunder hyset i sitt indre, i
den grad skifte karakter, at vedkommende bentfrem hensettes i det, som
sinssykelæren kaller en manisk tilstand.

17 — Aall: Psykologi.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0271.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free