- Project Runeberg -  Psykologi /
262

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 1ste kap. Opfatning av likhet, gjenkjenning, sammenligning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SYVENDE DEL.

GRUNTREKK AV ÅNDSLIVETS PSYKOLOGI.

Første kapitel.
Opfatning av likhet, gjenkjenning, sammenligning.

Når tankene setter på en, ordner man dem, støttet på en egen
evne i sjelen, evnen til å adskille og sammenligne. Hvad
art denne evne er av, åpenbarer sig i en dom, uttalt i uttrykk
som: å ligne på, være identisk, være forskjellig. Meget av det
som har været ført frem i psykologien siden Lockes tid har
været viet dette tema — Givet er to eller flere fornemmelser
eller forestillinger, to emner for sansning eller for tanken. Vi
jamfører dem og kan i somme tilfeller om intrykket bruke ordet:
likt. Denne opfatning av det like er et nytt sjelelig fenomen.
Den kommer som noe særeget til det dobbelte sansnings* eller
tenkningsinhold. Likheten har forskjellige grader; det er trin i
den, skilt fra hinannen ved avmålte fornemmelser. Nulverdien
i likhetsfornemmelsen heter forskjellighet. — Når det å ligne
på har nådd sin største høide, taler vi om likhet, identitet. Ved
dette punkt rår noen uklarhet. Skulde kanskje det å fornemme
full likhet være noe psykologisk egenartet, så det er et visst
gap mellem den fullkomne likskap og det differensial som sym*
boliserer største tilnærming til identiteten?

Metodisk har det mest for sig å legge til grunn opfatningen
av at noe ligner og således ta det å være lik for høieste grad
av: å ligne på. Det gis psykologer som dømmer omvendt om
saken, og lar det primære være opfatning av full likhet, av
identitet. Når noe synes å ligne noe annet, så skulde det da
forklares ved, at det rår hel likhet mellem delene i de emner
en sammenligner. Men en slik teori fører ikke frem. Der feller
en den dom, at noe er likt. Hvad hviler slik en likhetsdom
på? Slett ikke altid på en utmåling av identiske ledd i rekkene.
En kan være slagen av likheten mellem to ting, uten at en kan

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0276.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free