- Project Runeberg -  Psykologi /
265

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 1ste kap. Opfatning av likhet, gjenkjenning, sammenligning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

265’

foregår. Men eksperimenter av Schumann taler mot den opfat*
ning. Forsøk som er gjort med geometriske figurer (f. eks. to
successivt foreviste cirkler med like eller ulike størrelse) har vist,
at en dom om likhet eller forskjel kan felles, uten at første
ledd i sammenligningen er uttrykkelig kalt frem igjen i det
tenkende medvitl.

Den reflekterte gjenkjenning er sjelelig et klart utarbeidet
produkt. Ved den skjer et slags selvregistrering for likhets*
oplevingen. Men det gis gjenkjenninger over en lav sko, uten
at man gjør sig rede for tingen. Gjenkjenningsmomentet ligger
helt insvøpt i intrykket. En føler sig på gammel grunn, men
har ikke greie på hvor en har visdommen sin fra. En går f. eks.
og hilser på en del mennesker og aner ikke hvem de er. Høff*
ding taler i denne sammenheng om en bunden forestilling, en
bunden sammenligning. Sanseintrykket er da tilsatt med latent
gjenkjenning. I vår selvopfatning overser vi vanlig det inviklete
ved saken. Vi lar det hele gå for sansning, mens det som fore*
ligger er en sammensatt opfatning: fornemmelse og gjenkjenning
tilhope. Vi ser, hører, smaker dette eller hint, sier vi, og skyter
hele intrykket med urette på sansningens regning. Først på*
fallende forstyrrelser i sjelelivet har ført til, at man har prøvd
saken nøiere. Særlig har studiet av afasien gjort at hele emnet
har fått et annet lag. En kan se bokstaver, men forstår dem
ikke (ordblindhet), høre lyd, men opfatter dem ikke (sjeledøv*
het) o. s. fr. Det er altså ikke brist på sanseevnen som volder
skaden, men det hele går i kav, fordi samarbeidet mellem sans*
ningen og den gjenkjennende akt slår feil; det er en lyte i så*
danne centrer eller ledninger, som er de fysiologiske korrelater
til tankelivet.

For at det skal bli tale om å kjenne igjen kreves naturlig
objektivt at tingen blir gjentatt. Og uten sådan gjentagning
blir heller ikke forestillingen om tingen helstøpt. Førstegangs*
fornemmelsen blir fulgt av et efterpreg i sjelen. Dette merke
virker med som koefficient ved neste intrykk av samme art. På
den måten blir det grunlagt som vi kaller opfatning, percepsjon
som det heter. Slik er det med den såkalte bekjenthetskvalitet.
Nu er det mange gjentagelser i vårt liv. Følelsen av kjent er
derfor også meget almindelig.

I denne forbindelse passer det å tale om et særeget fenomen,
de såkalte paramnesier, fausse reconnaissance, déjå vu, minne*
illusjoner. Det har skjedd noe, og en føler det, som hadde en
oplevd det før, sett og prøvd det tidligere. Og så er det fak*

1 Fr Schumann, som har behandlet herhenhørende problemer i en rekke
avhandlinger i Zeitschr. f. Psychologie bd. 17. 24. 30. 36 (med overskrift:
Beitrage zur Analyse der Gesichtswahrnehmungen), mener at det psykologiske
punkt, som hele den sammenlignende dom konstrueres ut fra, er et absolut
intrykk av billedets storhet eller litenhet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0279.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free