Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 1ste kap. Opfatning av likhet, gjenkjenning, sammenligning - 2net kap. Tenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
26 7
dem, er ikke på det rene; men alt tyder på, at det her dreier
sig om et selvstendig sjelelig funksjonssystem med korrelater i
det fysiologiske liv.
Annet kapitel.
Tenkning.
Storparten av vår bevisste eksistens er et liv i forestillinger.
Det har to hovedformer som det ytrer sig i: fantasi og tenk*
ning. Fantasien, det frie spil av den såkalte inbilningskraft, er
virksom når efternevnte vilkår er fylt. For det første: Det
som er mål for tanken blir ikke noen positiv verdi for vår livs*
følelse. Vi stiler ikke på noe praktisk med det vi tenker på.
Med dette henger det sammen, at for det annet, tankene ikke
blir styret av vår sans for virkeligheten. Intet påtrykk kommer
fra den objektive verden, fra den verden, som vi får bud fra
gjennem sansene og som vi har å tilpasse oss til i våre planer
og gjerninger. Intet hemmer tanken, slik som den tar ivei.
Fantasien løper av med en, heter det. En har da lett for «å
komme bort fra saken».
Motstykket til fantasien er den forstandige tenkning. Under
forstandsvirksomheten slipper ikke andre forestillinger til enn
sådanne som har med «saken» å gjøre; tankeføringen er da sær*
kjent ved at forestillingsmaterialet blir kontrolleret under hensyn
til gjeldende lover; især naturlovene har en sikret plass i op*
merksomheten. At tankelivet motsvares av særegne vilkår i den
åndelige arbeidsmetode lar sig vise rent eksperimentelt; forhol*
det åpenbarer sig i den ulike tid som kreves for de forskjellige
typer av bevisst forestillingsvirksomhet. Man lar en forsøksperson
opleve et intrykk av den ene eller andre art, og komme med
et svar på det givne intrykk, og registrerer tiden som går med:
såkalte reaksjonsforsøk. Slike forsøk kan lages enkelt eller sam*
mensatt, idet irritasjon og svar kan være direkte forenet, eller
sjelelige mellemledd kan skytes innimellem. Man skjelner mel*
lem opfatnings*, associasjons* og domsreaksjoner; at hver type
av sjelelig reaksjonsmåte tar ulike tid tyder på, at den sjele*
lige opgave som løses er ulike av art, og det fysiologiske ap*
parat som arbeider i de enkelte tilfeller er forskjellig. Regelen
er: reaksjonstiden blir desto lengre, jo mere inviklet den med*
vitstilstand er, som faller mellem påvirkning og reaksjon.
Det karakteristiske for den åndsfunksjon som menes med
tenkning er at den ytrer sig i en dom, og at den er ledsaget
av tro. Her skal først gis en analyse av dommen.
A felle en dom er å forholde sig til den virkelige verden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
