Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 3dje kap. Troen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2 77
ubestridte og umistelige suverenitet for alt det som heter men»
neske. Ingen kan rane hans trosrett fra ham. Han er dom*
meren tilførst og tilsist. Protagoras så forsåvidt rett når han
kalte mennesket for alle tings målestok, idet mennesket — dels
i tro, dels i mistvil — avgjør «om de ting som er, at de er; om
de ting som ikke er, at de ikke er».
Så sterkt de forskjellige subjekter kan variere i sitt tros*
standpunkt, kan man dog vise til metoder, som er i bruk. —
Hvordan ser tankelivet ut, når et menneske kommer til en sær«
tro? Nærmere analyseret er det som skjer ved et trosopgjør
dette: Somt taler i ens medvit for en bestemt opfatning, annet
imot, og så er det en del som lar tingen stå uviss. Man kan
kalle de momenter som taler til gunst for et tenkt resultat P,
de momenter som overhode har noe å si, de positive som nega*
tive momenter alle tilhope, for N. Troen er da uttrykt i kvo*
P
tienten Den er positiv, når brøken ikke er mindre enn Vs.
Dette er, som man ser, skjemaet for sansynlighetsregningen.
Alle tilfeller av særtro skulde passe inn i dette skjema. Også
de tilfeller, da man sier ikke lenger, at man bare tror noe, men
at man vet det. Er det hel visshet tilstede, så har man å sette
p
P = N., altså ^=1. Troen er altså å kalle for et medvits*
fenomen, som er formet efter skjemaet for sansynligheten.
Efter dette skulde det være klart nok, når noe blir trodd.
Det måtte være da, når grunnene for noe opveier eller mere
enn opveier grunnene mot, efter at alt er ført i marken som har
noe å si for saken. Da og bare da. Går det nu også slik for
sig i troslivet? — Svaret må bli, at helt så enkelt står saken
ikke i virkeligheten.
Først skal noen tilfeller prøves, da untaket fra sansynlighets*
loven bare er tilsynelatende. Det gis noe en kunde kalle en
provisorisk medvitstilstand. En kan høre et ord som dette sagt:
Jeg medgir, at dette ikke er sansynlig; men jeg tror det nu
allikevel. Dette skulde jo synes jevngodt med å etablere tro
P
på et logisk grunlag med ^ mindre enn Vs. Men det som
virkelig foreligger her, er en skjevhet i uttrykssettet. Hos den
som taler, står ikke saken slik som hans ord lyder. Kaller jeg
en annen mening enn min for sansynlig, så har jeg en proble*
matisk dom i hodet. Det jeg tenker er da: Slik står saken,
om ikke for mig, så for andre, efter de grunner som gjelder
for dem. Jeg har skinnet mot mig. Men var alt som det
burde, så skulde man vite, at det skal annet til enn det som
gjelder for avgjørende. I stilhet sitter jego inne med noen
specielle, mere tungtveiende argumenter. A rykke frem med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
