Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 3dje kap. Troen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
280’
på at alle bør nøie sig med en passelig porsjon av tro. En
skulde bare holde på det som er troverdig. A finne ut hvad
som er troverdig, pleier livet rekke en midiene til. Særlig i
erfaringen ser vi et sådant metodisk middel. Men somme har
jo lite av dette støttemiddel mot å bli forført. De er for god*
troende. Almindelig sett kan man iaktta hos menneskene en sterk
hang til ikke å holde sig til erfaringen som prøvesten. Resultatet
blir det vi kaller for inbilninger. Det gis mange sådanne. Men*
neskene låner sine standpunkter snarere fra sine ønsker enn fra
sine erfaringer, og sine synsmåter i større mon fra følelsene enn
fra tanken. Man skal ikke ha aktet lenge på åndsverdenen for
å opdage det. I verden vrimler det med forkyndere, som vil
hverve tilhengere for denne eller hin tro. Og hvor går veien?
Ikke gjennem matematisk tenkning, men gjennem triumfer på
kjenslelivets område. Det er et underlig billede menneskene
frembyr under denne synsvinkel. Tenkelig og utenkelig, trolig
og utrolig, stygt og vakkert, det får gjelde om hverandre. Og
hvorfor? Fordi medhold og samtykke er den premie som må
betales for at man skal få trygd for visse goder. Den menne*
skelige tros*villighet blir som en vandrepokal. Under kaprennet
altid i eie hos den som egger følelsene mest. — Ved siden står
en trosmetode av helt annet slag, den som styrer tenkeren i
hans arbeide. Hvad han kan føie, hvad han vilde like best
som resultat, det holder han utenfor opgjøret. Alt er tanke:
Og tanken lar sig ikke dåre. Det tenksomme menneske vil
ikke holde på annet enn hvad han har grunn til å tro. Men
solid grunn vet han er der bare når et vilkår er opfylt: Man
må ha tatt alt med i opgjøret. Eller uttrykt med andre ord:
Sansynlighetsbilledet må bli gjort så fullstendig som mulig. —
Av verkstedet for tenkning fremgår vitenskapen. Vi tror på
vitenskapen fordi den kan gjøre sine påstander sansynlig. Idealet
er den matematiske visshet, med en nødvendighet lik den for
aksiomene. Men denne visshet kan en ikke altid nå. Tanke*
ringen slutter sig ikke på hvert punkt helt sammen, knepper
sig ikke helt tett ihop. Beviset, det bindende bevis brister. Da
må en ty til et reservemiddel for tankelivet, et hjelpeprodukt
for troen, det er hypotesen
Hypotesen er et trosemne, laget med eftertanke. Den blir
avlet av vår teoretiske inbilningskraft; vi vet da klart med oss
selv at dommen kanskje ikke blir definitiv, men at det stand*
punkt en har, er en trossak. En kan opfatte den vitenskapelige
hypotese som uttrykk for menneskets trang til å tro. Men
denne trang har her sitt mest intelligente uttrykk. Filosofien
kan ikke arbeide på sin opgave uten tro. På mangt et punkt
må den hjelpe sig med hypoteser. Aldri vil filosofien bli bare
et system med empiriske kunskaper; den konstruerer kjensgjer*
ningene inn i en egen sammenheng. Og det system som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
