Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 3dje kap. Troen - 14de tillegg. Om religiøs tro
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
282’
Fjortende tillegg. Om religiøs tro.
Det åndelige liv hos menneskene har historisk utviklet sig derhen, at
begrepet tro har fått en speciel mening. Ordet blir brukt om religionen.
Man taler om tro på gud, eller bruker ordet på analog måte om det indre
forhold til et høieste ideal. 1 den grad er dette tilfelle, at navnet tildels er
blitt helt merket av dette. I somme kretser blir ordet troende — og ordet
vantro — brukt om de forskjellige personer, for rett og slett å uttrykke
hvordan de står til læren om gud og til det som har fått navn av åpen*
baringen fra gud. Læren om troen fører derfor direkte inn i religionens
psykologi \ og noen punkter av den skal drøftes her.
I den menneskelige eksistens er det grunn til å skille mellem livets ut*
seende til dagligdags og det man kunde kalle livets høitidsinhold. Ved den
jevne dagligdagse tilværelse er det ikke noe merkelig, synes vi. Det er mest
småting tor sanser og følelser, noen ringe hendinger som faller innenfor
vårt mere vegetative liv og vår jevne sociale synskrets2. Noe større personlig
liv kommer ikke ut av dette. En god part av livets inhold er nærmest
emner for «konene ved vanposten».
Men så går det igjen en dypere åre i sjelens liv. Det opstår tanker,
festet til høie verdier, følelser rettet på fjerne mai. Ofte lever de skjult hos
en, holdt inne i sjelen, og kommer bare i særskilte tilfeller tilsyne Vi ut*
folder ikke al vår personlige energi til hver stund. Likesom en atlet ikke
setter hele sin kraft inn på det, når han bare blader i en bok. Men stundom
har han jo bruk for al makten sin. — I stunder da livet leves dynt person*
lig, melder sig slike begreper som livstro, verdensopfatning, og i sjelen skjer
sterke brytninger om emner som veier tungt Flere hovedstykker i dette
system av emner samles under det vi kaller et menneskes religion-
Religionen er en troens sak. Men som man kan gi forskjellige religions*
former sitt samtykke, således kan samme trosformer:i ha flere avgjørende
grunner for sig. — Undertiden er det som et menneske tror overmåte enkelt
og lite, til stor forundring og skrekk for troende som opererer med systemer
av troslærdommer. Også de som er «fattige» på tro kan være religiøs- Den
nuværende lyte ved vurderingen av troslivet skriver sig fra at vårt åndsliv
er blitt i visse måter for intellektualiseret. Og skyld deri er, såvidt sees,
sproget: Med det at vi har satt ord på forestillingene har tanken fått det
travelt med å arbeide på sitt vis. Den spør om meningen; den tillegger
emnet skiftende meninger i de forskjellige brukstilfeller hos ordene; den
vever det religiøse symbol inn i et nett av andre tildels helt intellektualistiske
tankerFølgen uteblir ikke. Religionen skulde være en lønlig skatt, i et
1 Religionen motsvarer med sine mange former alle sider av den menne*
skelige personlighet. Den får derfor et helt annet innhold hos det fullt ut*
viklete kulturmenneske enn hos den ville. Men det centrale ved den vil
kjennes igjen på alle stadier. Det centrale er, at mennesket med en eller
flere sider av sin personlighet søker et forhold til antatte krefter (eller prin*
siper), eller søker et fast regulativ for sitt liv. og i begge disse henseender
tyr utenom den sansebundne erfaringskrets. Religion er, efter denne defini*
sjon, tilstede i melanesienes manalære og buddhistenes nirvanatro, så godt
som i de kristne eller nyplatonske systemer.
2 Som det vil sees, har den her utførte religionspsykologiske analyse
tatt sikte på problemet, slik som det former sig for mennesker med fullt ut*
viklet kulturhorisont.
s Ordet religion (av det latinske relegere = samle) tyder på en sinnets
fordypning i og samling om et flerleddet emne. Psykologisk beveger man
sig på samme grunn når man slår fast, snart at ett. snart et annet, snart
færre, snart flere ledd av det samlete materiale i særlig grad må vinne op*
merksomheten.
4 Det skal minnes, at straks noe blir et emne for socialpsykologisk be*
handling, og i sammenheng dermed blir gjenstand for tale og omtale, melder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
