Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 3dje kap. Troen - 14de tillegg. Om religiøs tro
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
283’
fredlyst sted hos vedkommende individ alene. Isteden blir den et sameie
for alle omkring en, for alle dem som kan bruke sin tanke eller ihvertfall
sin tunge. Således blir det halet op til overflaten og der kjevlet ut i ord,
det som efter sin inderste art hører til det uutsigelige. Den som i våre dager
vil forstå nerven i religionen vil måtte grave dypt under de overflateformer
som heter kultus og dogmer, sakramenter og symboler av enhver art.
En kritisk følelse av at slik står saken kan man si er våknet, båret av
en fruktbar tankeretning med navnet pragmatismen. Den desavouerer den
makt som ordene, idethele symbolene har tatt sig over åndslivet og dets
historie. Hver ting skulde gjelde for det som er realverdien i dens rolle,
det som er frukten av dens virksomhet; mens ordene på disse ting, de navn
de går under og som menneskene med deres ordlogik gir dette eller hint
intellektuelle inhold, de har ikke noe avgjørende for saken å siPa den
måten har pragmatistene vist til mange overraskende identiteter i idéenes
historie og kunnet peke på samsvarigheter og sammenhenger, der man tid;
ligere bare fant motsetninger og forskjeller, fordi man snublet over ordene.
Også på religionens område er det ikke liten visdom å høste av å bruke
den pragmatiske metode2. Imidlertid, religiøs tro er tro på noe eller tro
om noe. Hvis man tar sig fore å analysere psykologisk, hvad troen i reli;
gionen faktisk har til inhold, hvad finner man da? I hovedsaken synes
efternevnte punkter fortjene å bli fremhevet:
1. Vi lever vårt liv som menneske blandt mennesker; i tilværet har
menneskeslekten fått en enestående plass. Stundom står det for oss, som
er det først vi mennesker som gir mening til det hele. Vårt blikk blir rettet
på samfundet, på slekten eller arten menneske, og tusen spørsmål skyter op.
Slektens historie, dens skjebne, de mål den setter sig kan skape tro på et
styre eller en styrer. Er verden enn ikke til bare for menneskenes skyld,
så er det like liten mening i, at slekten omvendt bare skulde være til for
verdens skyld. Men hvad er den da til for? Hvad er overhode meningen
med den? Her har vi et tros; og tvilsemne med religiøs rang.
2. Vi er som levevesener kringsatt av farer, står opover ørene i møie
og nød. Som vergemakt for oss har vi fått inplantet selvopholdsinstinktet.
Hvor ofte får det ikke merke sin avmakt! De evig gjentagne onde er;
faringer får oss til å rette sinnet bort fra jorden og søke hjelp annensteds
enn i støvets verden. I verden er det såvisst lite som kan trøste en når det
røiner på. Tilsist kommer døden til hvermann og fører ham bort. Ikke
minst tanken på døden driver sjelen inn i de sterkeste trosbrytninger.
3. En lære som alle mennesker i samfundet på en eller ånnen måte
samtykker i, er at det personlige liv, det menneskelige samliv står under
moralens tegn. Noe er riktig og godt, annet er det synn og skamm å gjøre.
Urett og løgn, ukjærlighet og usseldom skulde vike for det sanne, edle, gode.
Moralens regel tåler ikke brudd. Imidlertid det vi ser, er at moralen faktisk
den intellektuelle side av vårt medvitsliv sig for opmerksomheten med en
uten sammenligning rikere og mere varieret mengde temaer enn følelsene
disponerer over.
1 En ånnen specialvirkning hos sproget i religionspsykologisk retning
omtaler G. Runze, Psychologie der Religion, Handb. d. vergl. Psych. bd. 2.
Det skapes et specielt religiøst verdibegrep, en substantivisk ord;fetisch. Er
det engang der, så blir en hel flokk predikater og egenskaper hopet op på
det som subjekt. Eksempler på sådanne plastiske utformninger av den reli;
giøse fantasi er kinesenes tao, jødenes messias, Heraklits og Filos logos,
budhistenes nirvana.
2 Et eksempel som viser at et logisk instinkt alt lenge og på fremmed
hold har fulgt samme vei, foreligger i et ord av en gammel japansk vis;
mann som sier: Hvis den sanne vei (tao) er i en manns hjerte, så vil
gudene verne ham, selv om han ikke tror på dem. (Gjengitt efter R. C.
Armstrong, Light from the East.).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
