Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 4de kap. Driftslivet, vilje og gjerning - 1. Inledende oversyn - 2. Instinkt- og driftsgjerninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
285’
hviler på gjentagelsens kjensgjerning: Øving, instilling, tretthet.
Nær sammenheng med det aktive sjelsliv har også det enme
som blev drøftet nu sistpå: begrepet tro. Troen uttrykker en
praktisk verdi for sjelen, en verdi som vi tillegger en forestil*
ling i vårt personlige forhold til livet. Efter det en tror retter
en sig inn i det en gjør, og efter det bestemmes gangen for al
tenkning som ikke er den skjære fantasi. Med andre ord:
troen har til vesentlig kjennemerke et virksomhetsmoment, en
verdi for gjerningslivet. Den er et grensebegrep, og holder
midten mellem forstandsprocessene og systemet av virkedriftene
i oss. I fremstillingen passer den derfor som overgang til den
del av psykologien som vedgår det praktiske liv.
2. Instinkt* og driftsgjerninger.
Hovedbegrepet innen psykologien om det praktiske åndsliv
er viljen. Den er vel å holde for en sammensetning av fore*
stilling og følelse, idet disse to komponenter i sjelslivet i be*
stemte situasjoner ingår en eiendommelig forbindelse. Årsaken
til forbindelsen er en naturlig disposisjon, nemlig vår drift til
å røre oss, et begjær mennesket har efter aktivitet, til vern og
støtte for livet.
Sin mest enkle form har aktiviteten hos et levende individ
i driftsgjerningen. Driften er vanemessige tilskyndinger som
kommer periodisk over individet. Den ytrer sig som trang til
å gjøre noe og har ifølge med sig en følelse, en følelse av ulyst
som skal bort, eller av lyst som skal nøies. I ordet tilskynding
eller trang ligger her dette, at man søker å ta sig noe fore,
men ikke vet hvorfor. Om det samme bruker man også
ordet instinkt. Hvad er et instinkt?1 Det står strid om
emnet. Spørsmålet om instinktenes natur kan ikke løses fra det
om tallet på dem. Og det må allerede straks slåes fast, at de
forskjellige psykologer i det punkt intar ulike standpunkter.
Man er uenig om beste måten å klassificere dem på; listen over
instinktene er langt fra å være gjort op, og enda en ikke trenger
med Thorndike å vise av hvert forsøk på å få de ulike former
inn under ledende synspunkter, så er saken unektelig ikke videre
klar. Best er det å prøve sig frem med en målestokk lånt fra
biologien. Vanlig drar mr.n skillelinjen mellem instinkter som
de hovedsakelige årsaker til ubevisst ferd på den ene siden, og
forsetlig ferd eller viljesgjerninger på den andre siden. Vårt
praktiske liv fremstiller sig da snart som uttryk for en menneske*
1 Det som kommer nedenfor hører egentlig hjemme under den elemens
tære del av psykologien; men da trådene i instinktlivet hos mennesket på
så mange måter er spunnet inn i det fullmedvitne liv, synes det for frem*
stillingen likest å ta emnet fore i sammenheng med åndslivets psykologi.
På den måten ungår man best gjentagelser.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
